Tæring etter næring – 486 millioner kroner mindre til nordlendingene

Har mindre å rutte med: Politikerne i fylkeshuset i Bodø har fått mindre å rutte med.

Har mindre å rutte med: Politikerne i fylkeshuset i Bodø har fått mindre å rutte med.

Av
DEL

MeningerNordland fylkeskommune står i en situasjon med stor nedgang i inntektene, det er det ingen tvil om. Statsbudsjettet legges årlig, mens fylkeskommunen i kommuneloven er pålagt langsiktig, god økonomisk styring. De innsparingstiltakene som det nå arbeides med, er nødvendig for å kunne tilpasse driften til reduserte inntekter på totalt 486 millioner fra 2017 til 2023.

I vår økonomiske planlegging brukes en modell som er utviklet av KS - kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, til bruk for alle fylkeskommunene, der statlige signaler for årene fremover er forsøkt fanget opp. Likevel er det først når man får de årlige statsbudsjettene at man med sikkerhet vet hva som bevilges. Fylkeskommunen forsøker å få til en økonomistyring der en ser inntektene over år for å unngå prosentkutt. Fylkesrådet ønsker å få til en helhetlig vurdering av utgiftsreduksjonene, der det er mulig, med blant annet innspill fra kommuner og andre i prosessene.

Nordland har hatt høyere inntekter enn gjennomsnittsfylkeskommunen, men avstanden reduseres. Uansett så må utgiftene tilpasses inntektene, og når inntektene går ned må utgiftene reduseres. Fylkesrådet legger opp til en mest mulig åpen prosess, og derfor har man de siste par år lagt frem en perspektivmelding i juni, der blant annet kommuneproposisjonens signaler tas med i arbeidet med budsjett og økonomiplanarbeidet. Alle forutsetninger og oppdateringer i tallgrunnlaget synliggjøres så langt det er mulig. Inntektssystemet er komplisert og det skjer mange endringer av teknisk karakter som det justeres for, slik at man skal kunne se de faktiske endringer som har betydning for hvordan man kan planlegge driften.

I statsbudsjettet fremgår det at inntektene til Nordland øker med 87 millioner nominelt, i forhold til anslag regnskap 2019. Dette utgjør 1,7 prosent. Det høres jo isolert sett veldig bra ut. Problemet er prisveksten. I det samme statsbudsjettet er den anslått til 3,1 prosent. Korrigert for prisveksten på omlag 173 millioner kroner, får Nordland fylkeskommune altså en reell nedgangen på 86 millioner kroner fra 2019 til 2020.

I styringen av Nordland fylkeskommune er det mest relevant å se på endringen i budsjettene fra år til år i faste kroner, der man har tatt hensyn til realendringen. Det er disse inntektene som ligger til grunn for budsjettering av fylkeskommunens utgiftsside. Figuren viser inntektene i 2020 kroner når tallene i perioden er korrigert for prisveksten. I beregningene er det også korrigert for såkalte oppgaveendringer, det vil si endringer i inntekt som skyldes tekniske endringer i inntektssystemet. Eksempelvis flyttes omlag 95 millioner kroner fra øremerkede ordninger til rammetilskuddet i 2020. Endringen gir ikke mer penger, men er kun en endring i finansieringsmåte.

Tallene skal således gi et godt grunnlag for å vurdere hvordan skatt og rammetilskudd endrer seg fra år til år. Det har vært en realnedgang hvert eneste år i perioden fra 2017 til 2020 for Nordland fylkeskommune. Det forventes en ytterligere nedgang i årene fremover med de styringssignaler som er gitt, og som ligger i den modellen som KS utarbeider til hjelp i budsjetteringen i kommuner og fylkeskommuner. Nedgangen fra 2019 til 2020 er isolert sett lavere enn anslått i budsjett/økonomiplan 2019-22, fordi tunnelforskriftsmidler er videreført ett år til, samt den siste endringen i inntektssystemet, som gir en bedre profil for Nordland enn det man hadde grunnlag for å tro høsten 2018. Men for perioden 2017 til 2023 er utfordringene likevel totalt sett de samme.

Samlet forventes en nedgang i inntektene fra 2017 til 2023 på 486 millioner kroner når man altså korrigerer for prisveksten. Dette har vi ettertrykkelig påpekt i innspillet til Stortingets kommunal- og forvaltningskomite.

Alle forslag til mulige endringer i samferdsel- og utdanningstilbud må sees i lys av den kraftige reduksjonen Nordland fylkeskommunes får i overføringer fra staten. Vi kan ikke bruke mer penger enn vi får inn. Det handler om tæring etter næring.

Årsakene til reduksjonen i skatt/rammetilskudd (frie inntekter) er flere. De viktigste er:

* Innfasing endring i inntektssystem i 2015 som har full effekt fra 2020 – gir lavere rammetilskudd

* Nedgang i antall 16-18 åringer og andre demografiendring – gir lavere rammetilskudd (elevtallet i de videregående skolene er gått ned med cirka 880 elever fra 2012 til 2018, og ytterligere reduksjon forventes de neste årene)

* Generell innstramming i fylkeskommunene (gir lavere skatt/rammetilskudd)

* Midler til tunnelforskriften forventes ikke videreført i 2021 (gir lavere rammetilskudd)

* Midler til fylkesveier er bebudet omfordelt i 2022, og vil gi et tap i størrelsesorden 100 millioner kroner for Nordland (gir lavere rammetilskudd)

I tillegg gis det ikke full kompensasjon for utgiftsveksten, dette øker omstillingsbehovet utover det som kommer som følge av reduserte inntekter.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags