Barlindhaug er en stor tilhenger av jernbanen. I et innlegg rett før påske uttrykker han sin mening om at i et fremtidig transportkonsept har jernbanen en stor rolle. Forutsetningen er at den må operere på lange avstander, og ut fra et så stort og sterkt knutepunkt at jernbanetransporten utkonkurrerer biltransporten til og fra sør.

Vi er helt enige så langt, men deretter konkluderer vi helt ulik. MDG Nordland mener Norge er godt tjent med at Nord-Norgebanen blir bygget snarest mulig. Barlindhaug ønsker ikke at det skal skje. Det er to viktige aspekter i saken:


a) det miljømessige, og spesielt klimapåvirkningen
b) de næringspolitiske ved en utbygging

Vi vet at jernbanedrift basert på elektrisitet gir få skadelige klimapåvirkninger.  På minussiden kan vi notere at det vil ta noen tiår før forurensingen i utbyggingsperioden vil betale seg klimamessig. Årsaken er at betongarbeider som må utføres, og de utslipp dagens anleggsmaskiner medfører.

Så vet vi at det pågår teknologisk utvikling på mange områder når det gjelder å minske utslipp av skadelige klimagasser. Jernbaneverket kan redusere utslippene med 11% ved å kjøpe inn skinnemateriell fra de leverandørene som produserer mest miljøvennlig. Utviklingen vi har sett på elbilteknologien vil mest sannsynlig også komme anleggsmaskiner og lastebiler til gode. For lastebiler er det en realitet allerede.

Dermed vil tilbakebetalingstiden klimamessig reduseres betraktelig. Bergensbanen ble bygget mer enn 135 år tilbake i tid, og sånn sett er det snakk om virkelige langsiktige investeringer i klimaregnskapet.

Framtidens tog vil operere med hastigheter som gir fly reel konkurranse. Satsing på tog generelt og Nord-Norgebanen spesielt vil derfor gi en stor klimagevinst.

Når det gjelder næringstransport, så er det nok her den største gevinsten ligger rent økonomisk. Produksjonen fra havbruk og fiskerier har en årlig verdi på omtrent NOK 73 milliarder. Mesteparten av denne verdien skapes i Nord-Norge. Den største fiskehavna er i Tromsø. Her fryses mesteparten av fisken da avstanden i tid til de store markedene i Europa er for lang.

Sjømatmeldingen mener at verdien av villfiskeksporten kan økes med over NOK 7 milliarder, og fra sjømatindustrien hevdes at den kan økes med 10, dersom kvalitetspotensialet tas ut. Fiskens kvalitet blir redusert ved frysing. Kvalitetsheving kan oppnås ved raskere tilgang til de store markedene. En slik verdiøkning over noen tiår representerer et stort potensiale og kan ha enorm betydning for norsk eksport. Bergensbanen ble som sagt bygget for mer enn 135 år siden.

Det er her poenget med Nord-Norgebanen kommer inn. I dag går det meste av gods med trailer til Narvik, og videre med tog derfra. En gjennomgående jernbane gjennom Nord-Norge vil redusere transporttiden fra Narvik til Oslo med rundt 10 timer, og fra Tromsø et halvt døgn. Vi opplever i dag at regulariteten med Ofotbanen ikke er god nok, og kulde er en årsak. Dette har medført at flere transportører har sluttet å benytte denne banestrekningen. Selv med dobbeltspor vil ikke kulden forsvinne.

Investeringer på noen hundre milliarder i Nord-Norgebanen vil betale seg på sikt. Verdiøkingen den vil bidra med for den voksende sjømatnæringen er bare en del av dette regnskapet. Redusert veislitasje og sikkerhet grunnet overgang fra trailer til tog, samt økt attraktivitet for miljøvennlig turisme er andre viktige momenter. Den store klimagevinsten er kanskje det aller største pådriveren.

 Overføring av passasjerer fra fly til tog vil ha stor effekt på klimaregnskapet. Om Norge skal være seriøse, og ta COP21 på alvor, har vi ikke et valg. Avtalen som nesten hele verden signerte i Paris, desember 2015, forplikter oss til å gjøre en praktisk snuoperasjon og å bidra konkret til å nå klimamålene.