Leserbrev: Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
«Tromsbanen stopper i Narvik» skriver Johan Petter Barlindhaug i Nordlys 23. mars. Og han har rett! I dag er virkelig Troms fylke helt avhengig av jernbanen som har sitt endepunkt i Narvik. I Narvik lastes alle slags varer til Nord-Norge av jernbanevogner og sendes derfra til nordre Nordland, Troms og til dels Finnmark.
LES OGSÅ: Nord-Norge-banen - en utopi?
Og til Narvik kommer det fisk fra det samme området som sendes på jernbane til markedene i hele Europa. De senere år har terminalen i Narvik også blitt avlastet av en hjelpe-terminal i Kiruna i Sverige. Kiruna ligger som kjent på samme jernbanestrekning. Kiruna ligger nærmere Finnmark enn det Narvik gjør og kan derfor avlaste Narvik-terminalen.
Slik kan det sikkert fortsette i en 10 til 20 år til. Men slik kan det ikke fortsette 20 til 50 år fra nå. Godstrafikken øker så sterkt at verken E10 til Lofoten, hovedforbindelsen E6, eller E8 til Tromsø vil tåle det.
Økt godstransport på bil medfører flere trafikkulykker og økte klimagassutslipp som vi ikke bør godta. I et langstrakt land som Norge er jernbane på langs av landet en miljøvennlig løsning som vil binde landet sammen. Fra og til terminaler langs denne jernbanen vil vi så være avhengige av biltransport ute fra kysten og fra andre steder som jernbanen ikke vil betjene direkte.
Følg Fremover på Facebook og få siste nytt først
Jeg ser i alle fall to svake punkter i Johan Petter Barlindhaugs argumentasjon om at Narvik også i all framtid kan være Nord-Norges jernbaneterminal. Det ene er at Barlindhaug ikke nevner Sverige selv om jernbanen fra og til Narvik nettopp går gjennom Sverige.
Allerede i dag er det problemer med kapasiteten på det svenske jernbanenettet for å ta unna transporten til Narvik. Riktignok bygger svenskene, i motsetning til Norge, nye jernbanelinjer, men også Sverige planlegger for økt trafikk. Det kan verken være klokt eller riktig at Nord-Norge for all framtid skal være avhengig av Sverige for sin livsviktige jernbanetransport.
Det andre svake punktet hos Barlindhaug er at kyststransport på skip skulle være et alternativ til Nord-Norgebanen. Hurtighet er viktig i framtidens godstransport, og det er helt avgjørende for å få fersk fisk transportert til markedene sørover i Europa. Skipstransport går for langsomt, og mye langsommere enn moderne tog på nye skinner. Skipstransport av fisk er dessuten umulig til viktige markeder som Italia og Russland, mens tog kan nå fram til alle aktuelle land.
Når det gjelder nybygd jernbane i Nord-Norge, bør vi ikke tenke ensidig på en mulig Tromsbane med Tromsø som terminalsted for fiskeeksport. Det er en Nord-Norgebane på langs av vårt langstrakte land vi trenger, og så får ekspertene og markedet finne ut hvor traseen bør gå, og hvor terminalene bør ligge.
Våre naboland Sverige og Finland har jernbane som betjener alle fylker og byer på langs av deres land, så hvorfor skal rike Norge nøye seg med mindre? Geografisk enorme land som Australia, Russland og Canada har hatt jernbane på langs av landet i mer enn 100 år, og dette er jernbane som brukes aktivt også i våre tider. Norge trenger også en jernbane på langs av landet. Det er nødvendig for å få en framtidig utvikling av nordområdene.
Kravet er ikke byggestart med en gang, men at det må gjøres en grundig statlig utredning av saken. Siste utredning var i 1992, FØR jernbanetransporten til Narvik tok seg opp og FØR Barents-samarbeidet ble innledet. Alt er endret siden da, så i den nye planperioden for Nasjonal Transportplan 2018-2029 må det inn noe om at Nord-Norgebanen skal utredes. Dette kravet bør landsdelen samle seg om i høringsprosessen i 2016 før Stortinget fatter sitt vedtak våren 2017.
Hold deg oppdatert uansett hvor du er. Last ned Fremovers app og få varsel på mobilen om blant annet store nyheter, trafikkulykker og stengte veier i regionen.