Nye Narvik Havn, en økonomisk betraktning fra en veterinær og medlem av Håkvik vel.

INDUSTRI  I HÅKVIK?  Øyvind Johnsen fra Håkvik Vel mener at det blir altfor høye tomtepriser for industriarealer i Håkvik.

INDUSTRI I HÅKVIK? Øyvind Johnsen fra Håkvik Vel mener at det blir altfor høye tomtepriser for industriarealer i Håkvik.

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerSom innledningen avslører, jeg har ingen økonomisk kompetanse annet enn at jeg er medeier i en bedrift med 8 ansatte og takler husholdningsøkonomien på en grei måte. Med denne bakgrunnen vil mange hevde at jeg ikke har vektig rett til å uttale meg om økonomien eller realismen i Narviks storprosjekt, Nye Narvik Havn, men jeg forsøker allikevel.

For å fjerne en stor misforståelse i debatten. Håkvik vel forstår og støtter behovet for utvidelse av Narvik som logistikk- knutepunkt samt Narviks behov for å tilrettelegge for sammenhengende næringsarealer.

Da undertegnede forsto omfanget av planene til Narvik Havn var første tanken at industrialisering av Håkvik er risikosport. Bygda er anlagt på leire, stedvis sensitiv, stedvis kvikk. Denne faren blir av ledelsen i Narvik Havn bagatellisert med grunnlag i grunnboringer som ikke er foretatt på det aktuelle utfyllingsområdet. Jeg kan ikke med sikkerhet hevde at utfylling er farlig, men jeg kan meddele at mange innbyggere er svært bekymret og at geologer vi har konsultert hadde valgt et annet bosted.

Håkvik har de siste 10- 15 år hatt en formidabel befolkningsøkning da barnefamilier ønsker seg vekk fra bysentrum og ut til en grønn bynær lunge. Ved industrialisering av bygda vil denne utviklingen endre seg.

Narvik kommune har bestilt en ekstern konsekvensutredning for havneutbygging i Håkvik/ Skjomnes. Utredningen konkluderer med at konsekvensene for natur og boligmiljø er for store og at kommunen derfor bør vurdere andre alternativer.

Disse argumentene er underordnet for kommuneadministrasjonen og havneledelsen da den påståtte verdien av ny havn med tilliggende næringsområder hevdes å være avgjørende for Narviks fremtid som logistikk- knutepunkt. Dersom denne påstanden var sann ville jeg kanskje stilt meg bak havneledelsens vurdering, men jeg oppfatter den som lite nyansert og derfor kanskje feil.

Håkvik vel har forsøkt å bidra konstruktivt i debatten. Våre undersøkelser har sannsynliggjort mulighet for utvidelser av Fagernesterminalen ved utfylling i sjø til dybdekote -22 meter. Ved å gjøre dette vil Narvik Havn kunne transportere inntil 1 million containere fra havna i tillegg til å drive mineralutlasting fra Northlandinstallasjonen. Konsekvensutredningen som er gjort for området i 2009 viser at støy fra havna vil være uproblematisk da denne overskygges av støy fra biltrafikken i området. Toguttrekk fra området kan gjøres gjennom allerede utredet tunell mellom terminalen og Narvik stasjon og byen unngår med dette at 55 containertog kjører gjennom sentrum daglig. Narvik kommune ønsker å gjøre Northlandinstallasjonen permanent, noe jeg forventer mange har innsett er sannsynlig.

Dersom Narvik Havn fra Fagernesterminalen kan oppnå stor nok kapasitet for containeromlasting og mineralutskipning i overskuelig fremtid vil etter vårt syn Narviks fremtid som logistikk- knutepunkt være sikret. Kostnadene for utvikling av Narvik havn på Fagernes vil beløpe seg til mellom 2 og 3 milliarder. Denne prisen inkluderer at stein hentes ut fra Narvikfjellet og at fjellhaller leveres ferdig sikret. Grottebad, parkeringshaller, datalagring i fjell med mer kan tenkes.

Dersom utvidelse av Fagernesterminalen er mulig vil vi allikevel ikke her kunne frembringe 1000 dekar sjønære næringsarealer. Flyplassen kan utvides til 550 dekar, men dette er i følge Narvik Havn ikke nok.

Jeg innledet med at jeg ville forsøke meg på en økonomisk betraktning av Nye Narvik Havn.

Narvik Havn har gjennom Norconsults kalkyler beregnet at Nye Narvik Havn i Håkvik/ Skjomnes med infrastruktur utviklet vil beløpe seg til ca. 13 milliarder norske kroner. Om en fjerner infrastrukturen i form av jernbane og vei vil utfyllingen av 1200 dekar med støp av havnefront beløpe seg til 8,6 milliarder. Dette vil gi en pris på 10,8 millioner per dekar, eller 7,2 millioner per dekar om en tar bort infrastrukturen.

Om en ser til Tromsø så gjøres her en havneutbygging på Grøtsund. Denne beløper seg til 300 millioner for havnefronten. Arealene (1500 dekar) har de på land. Totalpris per dekar er her 200 000 kroner.

Håkvik vel klarer ikke å forstå hvilke bedrifter som er aktuelle for Nye Narvik Havn med en tomtepris på i beste fall 7,2 millioner per dekar. Vil ikke disse bedriftene heller vurdere Grøtsund hvor de får 54 dekar for prisen av 1 dekar i Håkvik Havn? Vil de ikke heller vurdere Ballangen hvor næringsområdet ligger ubebygd og arealet kan kjøpes til en symbolsk pris?

Undertegnede var bekymret for Håkviks fremtid som levekraftig bygd, men etter hvert som tallene har blitt klare har bekymringen blitt større for Narvik kommunes fremtidige økonomi. Om vi utvikler ikke- konkurransedyktige næringsarealer vil vi tape kampen om fremtidige bedrifter til nærliggende byer som har vesentlig bedre naturforutsetning for sjønære arealer.

Narvik kommune har mulighet for 550 dekar næringsareale ved flyplassen, disse kan realiseres innenfor en fornuftig kostnadsramme.

Håkvik vels forslag om Havn i Havna dukket opp fra fagfolk under dialogkonferanse 1 som var en mulighetskonferanse. Dette forslaget ble aldri realitetsbehandlet i videre arbeid. Dette finner vi besynderlig.

Jeg håper prosjektledelsen i Narvik Havn tar seg tid til å kommentere dette innlegget og dersom Håkvik vel har misforstått noe så ønsker vi forklart hva.

Øyvind Johnsen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags