Ankerdebatt og stolthet

Rallar med feisel og (halve)Stetinden

Rallar med feisel og (halve)Stetinden

Av
DEL

LeserbrevStolthet, hva er nå det?

Jeg husker OL 94, da var det lett å være stolt av å være norsk. Etter 22/7, når ting hadde roet seg. Vi, nasjonen Norgei kunne være stolte over å ha taklet en så vanskelig situasjon på en god måte. Fra kongen og nedover til alle oss.

Vi har nasjonal stolthet, stolthet over bygda, byen eller fjorden vår. Men, så kommer vi til hva stoltheten brukes til.

Ankerdebatten er i full gang på Facebook og sikkert ellers også. Det er utenkelig at Narvik skulle endre byvåpen, og det dras opp historie, krig, kjent ute i verden osv osv. Kanskje like greit at byen ikke er eldre, for da hadde sikkert den lista vært mye lengre.

Hvilket kommunevåpen skal vi ha for Narvik. Narvik blir fra 1.1.2020 noe vi alle skal identifisere oss med. Fra Skarberget og Kjøpsvik til innerst i Skjomen, videre til Bjørnfjell, Vassdalen og Herjangen. Det er faktisk noe helt nytt som dannes, og vi trenger en felles identitet. At den da skal være identisk med Narvik i dag, både i navn og symbol viser vel egentlig at hele ideen om at dette skal bli noe nytt har spilt fallitt. Det var et spill for galleriet.

Eller skal vi faktisk ta inn over oss at vi kommer til å bo en naturskjønn kommune som har store fjellvidder og dramatiske fjell helt innover til svenskegrensa. En by innerst i Ofoten som har alt en by skal ha, enten det er til hverdag eller fest. Et sentrum i Bjerkvik, et i Ballangen og et i Tysfjorden, og mange småbygder, med fjorder og flotte idyller imellom. Enten en står på Efjordfjellet og og ser mot Skarberget, Kjerna og Tysfjorden. Du skimter faktisk Narvik i det fjerne også derfra… På et svaberg på Skarstad og ser solnedgangen i vest, mens en malmbåt kommer sigende inn Vestfjorden. Eller om du stanser for å ta et bilde av Stetinden på tur til Kjøpsvik. Og slik kunne jeg fortsatt om fiskevann, fjorder, fjell, utsikt, farger, formasjoner, skog og landbruk.

Men, det som egentlig danner den felles “sjela” til oss som bor i Narvik, det er oss. Det er menneskene, vi som har hver vår oppfatning av nykommunen. Da må vi kanskje tenke litt forbi “de og oss”. Eller “byguta og bonjævla”, som det lett blir til på Narvikhalvøya. For mange som ren moro, for andre litt mer alvor. For oss fra bygda mer som han nasale ultranarvikingen med rallarhatt og oppvokst mellom Sjøbakken og Taraldsvik. Sånn ca fjerde generasjons Bolagsarbeider (LKAB for de uinnvidde…)

Er det så rart om vi utenfra, i likhet med mange politikere, vil ha noe annet enn ankeret? Ta deg en tur til Efjorden, gå opp på Skarstadfjellet og nyt utsikten. Dette kommer også til å bli Narvik kommune. En tur inn Melkedalen for å se på lovende fiskevak eller svabergene rett ved E6 mot Skarberget.

Vi skal ha stolthet for alt den nye kommunen kommer til å inneholde, det er kanskje verdt å ofre et anker for det? Et anker er jo i bunn og grunn laget for å holde deg fast der du er. Jeg har mer tro på nye Narvik enn det.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags