Narviks alenegang kan ikke fortsette

Fra gate 1

Fra gate 1 Foto:

Av
DEL

LeserbrevStortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i Nordland, Åsunn Lyngedal, uttrykte i onsdagens «Fremover» stor skuffelse over at det i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 ikke ligger inne penger til å øke kapasiteten på Ofotbanen. Det er ikke satt av penger til dobbeltspor på Ofotbanen og heller ikke til forlenging av krysningssporet på Narvik stasjon. Lyngedal sier blant annet at «regjeringen ikke har skjønt omfanget av sjømat som skal ut fra nordre Nordland og Sør-Troms».

Når Lyngedal samtidig lar være å kommentere at regjeringen i det samme budsjettet har avsatt 10 mill. kroner til gjennomføring av en helhetlig konseptvalgutredning (KVU) for utvikling av transportløsninger i Nord-Norge, er dette ganske så symptomatisk. For i Narvik mangler man stadig evnen til å se forbi Orneshaugen og fokuserer kun på hva som kan gagne Narvik by alene. Byen er ikke alene om å tenke slik, men det som er problematisk med tilfellet Narvik, er at man i fylkeshovedstaden Bodø ikke er spesielt opptatt av konsekvensene for regionen av den positive utviklingen i Narvik. For når godsmengdene som går med tog til og fra Narvik vokser, gir det i hovedsak virkninger inn i Troms.

Narvik har helt fra den ble grunnlagt for litt over hundre år siden distansert seg fra landsdelen for øvrig og har ønsket å leve sitt eget liv. Dette har vært mulig siden byen helt fra starten har levd godt på å være utskipningshavn for jernmalm fra Sverige. Der vi andre her nord har vært gjensidig avhengig av hverandre, har Narvik klart seg alene og som oftest fått styre med sitt uten noen innblanding utenfra. Til og med fylkeshovedstaden Bodø har langt på vei latt Narvik i fred.

Jeg ønsker regjeringens beslutning om en bred analyse av transportbehovene her nord velkommen. Denne tilnærmingen er i samsvar med det jeg etterlyste i et leserinnlegg i sommer (https://www.fremover.no/debatt/leserbrev/nord-norgebanen/vi-trenger-en-samferdselspakke/o/5-17-587092) og etter min mening riktig vei å gå.

Økt kapasitet på Ofotbanen vil helt åpenbart generere mer godstransport på E6 gjennom Troms. En vesentlig andel av de vogntogene som i dag krysser grensen mellom Norge og Finland ved Kilpis og ved Kivilompolo (Kautokeino), må antas å i stedet bli å se langs E6 gjennom Troms til Narvik.

Ytterligere vekst for Narvik som sentralt logistikkpunkt for gods her nord vil skape større utfordringer i Troms enn i Nordland. Dette har ikke politikerne i Nordland øye for, noe Åsunn Lyngedals omtalte kommentar i «Fremover» er et godt eksempel på. Man jobber for vekst og utvikling i Narvik, men tenker ikke på at dette vil kunne skape utfordringer ellers i regionen som også må løses. Hvordan skal man kunne få enda større mengder fisk fram til Narvik på en bærekraftig måte?

Fylkespolitikerne i Troms er uten innflytelse på det som skjer i Narvik, selv om utviklingen i Narvik, særlig på samferdselsområdet, har svært stor betydning for oss i Troms. Jeg kan ikke se at situasjonen der Narvik opererer i et regionalpolitisk vakum vil kunne vare ved. Fylkesgrensen som skiller Nordland og Troms bør forskyves fra Gratangsfjellet og sørover til Tysfjorden. Narvik bør, med sin store betydning for Troms fylke, innlemmes i Troms.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags