Nordlys: Ofotbanen bør komme først

FLASKEHALS: Ofotbanen er viktig for transport av varer og gods inn og ut av Nord-Norge, men kapasiteten er lav på grunn av banen mangler dobbeltspor.

FLASKEHALS: Ofotbanen er viktig for transport av varer og gods inn og ut av Nord-Norge, men kapasiteten er lav på grunn av banen mangler dobbeltspor. Foto:

Av
DEL

Kommentar(Nordlys): Det strømmer på med nordnorske innspill til neste NTP (Nasjonal Transportplan), som gjelder for perioden 2022–2033.

Mye tyder på pengebruken på veier vi har sett de siste årene, ikke er bærekraftig, verken økonomisk eller med tanke på klimautfordringene. Det må prioriteres tydeligere enn før, og det vil gjøre vondt.

Som vanlig kommer innspillene fra nord stykkevis og delt, både fra næringsliv og politikk. Og det meste handler om veier, lange smørbrødlister som spriker i mange retninger, uten noe klart og samlende fokus.

Vi er ikke i tvil om at det viktigste prosjektet for Nord-Norge akkurat nå er å samle seg bak et krav om dobbeltspor på Ofotbanen. En aktuell hendelse understreker viktigheten. Etter at et malmtog i slutten av januar sporet av på strekningen, var det i over to uker full stans i alle godstog mellom Oslo og Narvik.

Det viser i praksis hvor sårbar logistikken inn til landsdelen er. 75 prosent av alle dagligvarer nord for Saltfjellet transporteres inn via denne jernbanen. Å få på plass et dobbeltspor for å øke kapasiteten, sammen med svenske myndigheter, er tvingende nødvendig.

Men det er et gammelt krav som aldri har nådd opp, og som ikke gjør det denne gang heller, dersom man skal legge prioriteringene fra næringsliv og politikk til grunn.

Opprusting av Ofotbanen har blitt forsøkt isolert som en lokalsak for Narvik og Ofoten. Dette er feil. Det er en nordnorsk fellessak, og alt ligger til rette for at det burde være landsdelens viktigste anliggende.

Samtidig kan det signalisere startskuddet for en ytterligere satsing på jernbane i nord, med forlengelse av Nord-Norgebanen til Tromsø.

En annen ting som kjennetegner de nordnorske innspillene til NTP, er det bortimot totale fraværet av forståelse for de demografiske prosessene i nord. Globalt foregår det en sterk urbanisering, men det ser verken NHO, LO eller nordnorske politikere ut til å ha tatt høyde for.

Når det gjelder samferdsel, ser man liten vilje til å understøtte landsdelens største by. Det er nå snart 40 år siden et stort nasjonalt samferdselsprosjekt ble gjennomført i Tromsø, i form av en undersjøisk tunnel mellom Tromsøya og fastlandet. Tromsø taper fordi byen blir stående alene.

Denne gang ser vi noen halvhjertede utsagn om Riksveg 862 (Tverrforbindelse) i Tromsø, men det er lite besluttsomhet i det. Dette er det nordnorske syndromet. Det viktigste ser ut til å være å forhindre at de mest attraktive og konkurransedyktige samfunnene vi har, og som er vertsby for store nordnorske fellesinstitusjoner, skal være rustet til videre vekst. Som igjen kan forhindre at ungdommen vår flytter ut av landsdelen. Og da taper hele Nord-Norge.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags