Om jeg skulle miste alt, vil jeg likevel alltid ha dette: Jeg stoler på deg

Fredrikstad 20200331. Maja Meek (6) holder et bilde av en regnbue og teksten Alt blir bra. Barn over hele landet har laget lignende plakater for å vise samhold og optimisme under Korona-krisen. Kampanjen er inspirert av en lignende kampanje fra Italia og på sosiale medier florerer det med bilder tagget med #altblirbra.Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Fredrikstad 20200331. Maja Meek (6) holder et bilde av en regnbue og teksten Alt blir bra. Barn over hele landet har laget lignende plakater for å vise samhold og optimisme under Korona-krisen. Kampanjen er inspirert av en lignende kampanje fra Italia og på sosiale medier florerer det med bilder tagget med #altblirbra.Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Hjemmekontor, hjemmeskole, hjemme-alt. Vi begynner kanskje alle å savne livet slik vi kjente det. Men hold ut. Vi må stå 'an av litt til. Så blir alt bra. Veldig bra.

DEL

LederOm jeg hadde blitt det fortalt for én måned siden, hadde jeg ikke trodd på det. Ingen jeg kjenner hadde fått meg til å tro at vi skulle sitte hjemme dag ut og dag inn, at restauranter og hoteller måtte stenge, at vi må holde en meters avstand fra hverandre på butikken etter at vi har vasket og spritet hendene våre før handleturen.

At vi ikke skulle få ta stolheisen til toppen og nyte de fantastiske forholdene i Narvikfjellets anlegg. At det som lå an til å bli et nytt rekordår for Fremover plutselig skulle få en bråstopp. At kundene våre enten må permittere eller kanskje legge ned.

Det var helt fjernt.

Nå, når det fjerne begynner å bli det normale, kjenner vi kanskje også alle på at vi slipper opp litt. Er det egentlig så farlig? Kan vi ikke bare ...?

Jeg kan selvsagt ikke snakke for alle, men jeg kjenner litt på det selv. Først var jeg bekymret. For meg og mine, for hvordan det skulle bli hvis smitten kom ut av kontroll i Narvik og sykehus og sykehjem ville knele under tyngden av unormalt mange pasienter som trengte behandling.

Nå kjenner jeg på en forsiktig lettelse. Koronaviruset har ikke kommet til Narvik i det omfanget vi ser i andre byer. Samtidig kan det ut fra tallene fra Folkehelseinstituttet se ut som om toppen er nådd. Vi får grunn til å tro at det verste er over. Og dét, kombinert med at vi begynner å søke det normale igjen, kan være farlig. Rådet er tydelig: Vi må holde ut litt til. Så blir alt bra.

De siste dagene har vi sett regnbuer tegnet på bare, asfalterte veier (for de byene som har sånt), på plakater på veggene og på ark i vinduene – også her i Narvik. På regnbuen står det: «Alt blir bra». En sterk oppmuntring. Et halmstrå å klamre seg til. Alt blir bra.

Når vi kommer oss gjennom dette unormale, skal alt tilbake til det normale. Eller? Hva har vi egentlig i vente der framme, på «den andre siden»? Hvordan vil verden se ut etter korona?

Mange har ment mye om dette. Jeg er ingen spåmann, men ut fra det vi ser nå er jeg villig til å vedde mye på at samfunnet vårt vil ha andre strukturer når hjemmekontor, karantene og yrkesforbud for frisører opphører. Jeg frykter mange bedrifter ikke kommer til å klare å starte opp igjen når samfunnet skal reise seg. Jeg tror vi kommer til å reise mindre og «Skype» mer. Vi kommer til å sette enda mer pris på en konsert med levende musikere, eller å se en kinofilm med gode venner. Jeg håper vi kommer til å bruke de lokale butikkene våre mer, og jeg tror mange flere vil sette pris på nærområdet som feriested når sommeren kommer. Også i somrene etter denne.

Men hva med det mellommenneskelige? Hva sitter vi igjen med når uker og måneder med koronakrise er over? Hva sitter vi igjen med når samfunnet rundt oss våkner igjen og vi skal møtes ansikt til ansikt, leve som før og sakte, men sikkert bygge opp livene våre igjen? Hva betyr jeg for deg, og hva betyr du for meg? Hva har vi lært om hverandre?

VI vet ikke hvor lenge dette vil vare, og vi vet fortsatt ikke alt om hvordan vi blir rammet de dagene og ukene som ligger foran oss. Men jeg vet at selv om jeg skulle miste alt, vil jeg likevel alltid ha dette: Jeg stoler på deg, mer enn før og på en ny måte. Jeg stoler på at du stiller opp for meg når det trengs. Når verden begynner å rakne står vi sammen for at ikke alt skal rase. Når du får beskjed om å gjennomføre ekstreme tiltak – ikke for deg selv men for alle andre – så vil du gjøre det.

Du vil holde deg hjemme, unna de du gjerne vil bruke mer tid på, selv om du går på veggen. Du vil unngå å besøke dine nærmeste på sykehjemmet, selv om savnet er stort. Du lar være å dra på hytta, selv om bare tanken om ikke å gjøre det er uutholdelig. Du er til og med villig til å ofre ditt eget livsverk, det som gir deg grunnlaget for å overleve. Butikken din, som du har jobbet opp gjennom år. Bygget stein på stein. Vaklete, ja, men likevel en solid grunnmur i livet ditt. Og du vil gjøre det for meg. Og for alle andre.

Det gjør sterkt inntrykk å tenke på det sånn, men tanken på det gjør også at jeg vet at det som står skrevet i regnbuen er sant, selv om vi skulle bli rammet hardt: Alt blir bra. Veldig bra.

God helg!


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags