Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Naturvernforbundets avd. Narvik velger å gå ut offentlig med det som må betraktes som et omdømmeangrep på prosjektleder uten hverken å ha kunnskap om innholdet i prosjektet, noen konkrete bevis for sine påstander, og samtidig avslår de tilbud om å møte prosjektlederen direkte på tross av flere invitasjoner.
Naturvernforbundet omtaler i sitt leserinnlegg prosjektet som et kystsoneplanprosjekt. En kystsoneplan er en politisk vedtatt arealplan for kystsonen som skal rulleres hvert 4 år. Nestleder i Naturvernforbundet avd. Narvik, Herman Hansen, har selv foredratt om kystsoneplanprosessen (Alta 11.4.2015) og vet hvordan prosessen foregår.
Prosjektet «Marin kartlegging av Ofotfjorden» er ikke en kystsoneplan, men et rent kunnskapsprosjekt hvor en kartlegger oseanografi, kjemi og biologisk status for det som er i fjordene i dag. Ofoten regionråd har igangsatt prosjektet for å sikre seg at det som senere skal planlegges i forhold til å avsette arealer til ulike tiltak i kystsoneplanene kan gjøres på et tilfredsstillende kunnskapsgrunnlag.
Ofoten regionråd registrerer derfor med forbauselse at Naturvernforbundets avd. Narvik ønsker å ramme prosjektet når dette prosjektet er et krav som Naturvernforbundet avd. Nordland selv vedtok i sitt årsmøte i 2011:
Nødvendig kunnskapsgrunnlag må være på plass i arbeidet med arealplan/kystsoneplan, og føre var prinsippet må følges. En kunnskapsbasert plan vil være et avklarende arbeidsredskap for forvaltning og bruk av kystområdene. Sambruk er ofte konfliktskapende og samla belastning må vurderes. I dag utarbeides mange kystsoneplaner basert på svært manglende kunnskap om økosystemet.
Les også:
Disse Facebook-innleggene får Baard til å se rødt. Krever habilitetskontroll
Naturvernforbundet drar videre frem at det er negativt at Rasmussen hadde det faglige ansvaret for Astafjordprosjektet (offentlig prosjekt 2002-2012 for å få på plass kunnskapsbasert kystsoneforvaltning i Sør-Troms). Prosjektet var politisk styrt og formålet var definert av de samme politikerne i felleskap. Tone Rasmussen var faglig ansvarlig for kunnskapsopparbeidingen dvs. planlegging av kjemiske og biologiske prøvetaking samt analyser av resultatene i samarbeid med bl.a. NGU og SINTEF. Datagrunnlaget fra Astafjordprosjektets undersøkelser er lagt inn i vannmiljø.no og de marine grunnkartene er brukt i ettertid til å få på plass en felles, kunnskapsbasert kystsoneplan for regionen. I en slik plan blir data som ble opparbeidet brukt for å vurdere påvirkningen av bl.a. oppdrett på sårbare marine biotoper som kaldtvannskoraller og viktige gyte- og oppvekstområder for villfisk. Det er i ettertid 2012-2015 vært en interkommunal kystsoneplanprosess i det samme området som har tilrettelagt for ytterligere vekst i oppdrettsnæringen, men Rasmussen var ikke involvert i denne.
Prosjektleder leverer punktlig etter oppsatt faglig fremdrifts- og økonomiplan. Før hun ble engasjert opplyste Rasmussen åpent om sitt miljøstandpunkt, tidligere engasjement for partiet Venstre og forskningsprosjekter hun har tatt del i. Anskaffelsesprosessen har foregått i dialog med Narvik kommunes innkjøpsavdeling og regelverket er fulgt. Hun har utvist integritet og lojalitet til prosjektets mandat i forhold til all dialog med både kommuner, forvaltning og næringsinteresser og har selv tilbudt Naturvernforbundet å stille til åpen høring om de spørsmål som de ønsker svar på- og tilbudet står fremdeles ved lag.