Paradokset utvinning av havbunnsmineraler og «det samiske perspektivet» inn i nordområdepolitikken og statsbudsjettet 2021

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger."Mineralutvinning på havbunnen kan bli en ny og viktig havnæring for Norge. Regjeringen foreslår å bevilge 30 millioner til kartlegging av havbunnsmineraler», skriver Olje- og energidepartementet i sin pressemelding 7. oktober om statsbudsjettet.

I en fellesuttalelse fra Utenriksdepartementet (UD), Barne- og familiedepartementet (BFU) og Kunnskaps- og integreringsdepartmentet (KD) bebuder regjeringen samtidig en «Sterk satsing på Nord Norge» i 2021.

Så langt utsikter til bare velstand, å lese. Men mot slutten i fellesuttalelsen legger regjeringen ut bremseklosser for utvikling og snublesteiner for seg selv. «Det samiske perspektivet står sentralt i nordområdepolitikken», poengterer de tre departementene. Med denne politiske føringen i utforming av nordområdepolitikken umyndiggjør sentralmyndighetene langt på vei seg selv, når det gjelder innholdet og fremdriften i deler av sin sterke satsing i nord.

«Det samiske perspektivet» i politikkutvikling betyr erfaringsmessig også at ordinære demokratiske beslutningsprosesser settes til side. At det kommunalt selvstyre bygges ned og demokratiet svekkes. Det bør vekke bekymring i nord.

Daværende kommunal- og regionalminister Erna Solberg signerte Konsultasjonsavtalen med Sametinget 2005. Åtte år senere, som statsministerkandidat, sa Erna Solberg i en samtale med NRK Sápmi 20. mai 2013, at hun ønsket å utvikle «Norges internasjonale forpliktelser overfor urfolk».

Ved bruk av ordet urfolk åpnet Erna Solberg døren for feil bruk av ILO konvensjon nr 169 i norsk innenrikspolitikk. I samelandsideologenes verktøykasse er «urfolk – ILO 169» universalverktøyet for bygging av Sápmi. Og nettopp bygging av Sápmi har også dessverre Høyre forpliktet seg til. Visjonen «Vi tror på Sápmi» er overskriften på partiets sametingsprogram for inneværende stortingsperiode.

Partiets veiviser «Sápmi inn i fremtiden» viser politisk retning og mål for «det samiske bosettingsområdet Sápmi som strekker seg fra Hedmark til Finnmark» (regjeringens reiselivsmelding 2017). Veiviseren er således premissgivende for nordområdepolitikken.

Med «Det samiske perspektivet» som viktig bærebjelke i nordområdepolitikken, vil innbyggerne og næringslivet måtte forholde seg til et parallelt, etnopolitisk beslutningssystem under utvikling, frontet av samelandsideologene i Sametinget.

Hva «det samiske perspektivet» rommer, og hva det konkret kan føre til av politikk i nordområdene når det gjelder for eksempel kartlegging og utvinning av havbunnsmineraler, gir samerettsutvalgets NOU 2007:13 Bind B «Den nye sameretten», holdepunkter for å reflektere over.

«Den nye sameretten» er en etnopolitisk verktøykasse. Den ble det børstet støvet av i 2014 og har siden vært flittig i bruk. Eksempelvi er en «Finnmarkslov» for Troms og Nordland forhandlingstema og som leserne kjenner til, har regjeringen fremmet forslag om lovfestet konsultasjonsplikt for staten, fylker og kommuner.

Noe som kanskje er mindre kjent er at det i forhandlingsmøte 5. april 2019 mellom Kultur- og likestillingsdepartementet og sametingsrådet ble «konstatert semje om omtale og dei tiltaka som direkte eller indirekte følgjer opp NOU 2016: 18 Hjertespråket». Det betyr klarsignal til samelandsideologene å gi innspill til etnokratisering av politikken og iverksetting av en 10-års steds- og skiltplan for samifisering av geografien.

Som påpekt innledningsvis skal regjeringen igangsette kartlegging av havbunnsmineraler. Det er bra. Når det gjelder slik kartlegging, vil verktøy i verktøykassen «Den nye sameretten» komme til anvendelse. Samerettsutvalget anbefaler nemlig at konsultasjonsplikt også skal gjelde i sektorlovgivningen. I kapittel 18 side 961 i NOU’en ramser utvalget opp 27 sektorlover som konsultasjonsplikten, i første omgang, skal gjelde for.

En av disse lover er «lov 21. juni 1963 nr.12 om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster».

Saken hører inn under kategorien kulturvern. Derfor: Forhandlinger i forkant. Forhandlinger underveis. Forhandlinger i etterkant (etter at høringsuttalelser er vurdert). Forhandlinger om Olje- og energidepartementets beslutning, - hvis NSR i Sametinget ikke liker OEDs beslutning. Og så samme runde om igjen dersom beslutning om utvinning av mineralene blir iverksatt.

Slik går nu hverdagan i nordområdene med det entnopolitiske begrepet «Det samiske perspektiv» som politisk bakteppe.

Men la oss avvente regjeringens stortingsmelding om nordområdene. Den slippes innen utgangen av 2020. Så blir det åpen høring og da får vi gjennom høringsuttalelser vite om «Erna er stjerna».


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken