Søndag for de forfulgte – Har vi et ansvar i norske kirkebenker?

FAKKELTOG: Bilde fra Stafanusalliansens fakkeltog i Narvik for trosfrihet i 2018.

FAKKELTOG: Bilde fra Stafanusalliansens fakkeltog i Narvik for trosfrihet i 2018.

Av
DEL

Meninger2. søndag i november vil vi i våre gudstjenester løfte frem de mange som forfølges eller trakasseres for sin tros skyld.

På denne søndagen – Søndag for de forfulgte – kan vi som i fred feirer vår gudstjeneste, ta inn over oss både skrekken, håpet og den livskraftige troen de bærer på som ikke opplever den freden og trosfriheten vi i Norge tar helt for gitt.

I flyktningleirene i den kurdiske delen av Nord-Irak sitter fortsatt flere hundre tusen kristne og jesidier som i siste liten kom seg unna da IS sine sortkledde drapsmenn gikk til bestialske angrep sommeren 2014. Har disse noe som helst håp fem år etter? Vi har et ansvar for å gi dem håp. Noen titusen kristne har vendt tilbake til sine landsbyer. Langt færre jesidier har våget eller kunnet.

Trosminoriteten jesidiene ble av de islamistiske ekstremistene i IS regnet som vantro og forsøkt slaktet ned. 6000 kvinner ble tatt til fange og gjort til handelsvare og sexslaver og utsatt for bestialske overgrep. Halvparten av disse kvinnene og unge jentene er fortsatt savnet. Enten er de drept eller døde, eller de er fortsatt slaver for IS-krigere som venter på å gjøre nye angrep og overgrep i både Irak og Syria.

Vestlige land har tatt imot en god del av de kvinnene som kom levende fra IS-slaveriet. Men fortsatt sitter mange hundre overlevende kvinner i leire i Irak. I Norge bor det jesidier som kan være et verdifullt nettverk dersom Norge tar imot overlevende jesidikvinner.

I mellomtiden er det viktig å hjelpe dem som kom seg fri fra slaveriet, til å bearbeide de ufattelige traumene.

Stefanusalliansen støtter Hope Center i byen Duhok i Nord-Irak. Der får overlevende fra IS-slaveriet hjelp til å bearbeide umenneskelige stress-reaksjoner. Kvinnene har sett egne og andres barn og venner bli drept. De er selv solgt fra IS-kriger til IS-kriger og utsatt for overgrep vi knapt kan tenke oss. Selv 9 år gamle jenter har vært sexslaver i islams navn. Vi kan støtte dem som hjelper de overlevende og gir dem håp.

Det er lett å forstå at både kristne, jesidier og andre trosminoriteter i Irak kjenner seg fremmede i landet etter det de ble utsatt for i islams navn fra 2014. Mange muslimer flyktet selv fra IS-barbariet. Men ikke få muslimer tok – av overbevisning eller frykt – parti med IS da voldsmennene gikk løs på uskyldige og tok deres liv eller jaget dem fra deres land.

Stefanusalliansen støtter organisasjonen Masarat i Irak som vil gi imamer og lærere kunnskap om en rekke trosminoriteter. I dag får irakiske lærerstudenter, selv på universitetsnivå, ikke lære annet om kristne, jesidier og andre minoriteter enn at de er ikke-muslimer, som også betyr at de kan sees på som trussel mot islam. «Volden kommer fra skoler og moskeer», sier den irakiske muslimen Amina Hasan Golden til Magasinet Stefanus. Hun står i spissen for et arbeid for å utarbeide læremateriell om trosminoritetene – på minoritetenes egne premisser. Dette arbeidet støttes altså av Stefanusalliansen.

Hva lærere og imamer lærer sine studenter og tilhørere er avgjørende. Uten kunnskap om at minoriteter er likeverdige, kan ekstreme voldskrefter som IS på nytt spille på folkelige og religiøse forestillinger om at minoritetene er «vantro» eller i beste fall andrerangs borgere. Da ligger veien åpen for nye overgrep i islams navn. Skal kristne, jesidier og andre kjenne på trygghet for en framtid i Syria og Irak, må vi støtte dem som gjør alt de kan for å skape håpet.

I Syria raser krigen videre. Mennesker tvinges på flukt fra de tyrkiske styrkene eller fra de kurdiske styrkene som gjør motstand. Kristne er blant dem som kommer i klemme. De er i denne krigen knapt en brikke.

Men det er ikke mer enn 100 år siden armenere og andre kristne ble utsatt for tyrkisk folkemord. De få kristne som klorer seg fast sørøst i Tyrkia i dag, følger dramaet i Syria med våkne blikk og vonde minner.

På denne søndagen for de forfulgte må vi be for dem som skaper fred og håp i både Irak og Syria. Vi ber for alle som rammes av krigen i Nord-Syria. La politiske og militære ledere besinne seg. Gi dem klokskap til å søke fred og å legge våpnene ned. Vi ber for forhandlingene om en ny syrisk grunnlov.

Vi ber for de mange som nå blir drevet på flukt. Vi ber for kirkene i Nord-Syria og områdene rundt.

I våre kirkebenker kan vi søndag løfte frem ofrene for krigens og ondskapens krefter. Vi kan gjøre det i bønn. Og vi kan gjøre det i handling, ved økonomisk å støtte dem som gir de forfulgte og fordrevne nytt håp.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags