Det er betydelige forskjeller mellom domstoler

Steinar Juel

Steinar Juel Foto:

Av
DEL

LeserbrevStortingsrepresentant og justispolitisk talsperson for Senterpartiet, Jenny Klinge kommenterer i et innlegg i Fremover 3. oktober Domstolkommisjonens forslag til endringer i domstolstrukturen. Noen av hennes utsagn knyttet til kommisjonens rapport er feil eller misvisende. På andre punkter er hennes bekymringer ivaretatt i kommisjonens forslag. Derfor er det nødvendig med en oppklaring.

Klinge hevder at det «ikkje (er) påvist at store domstolar er meir effektive eller har høgare kvalitet enn dei små». Ulike analyser gjengitt og vist til i kommisjonens utredning (NOU 2019:17) viser at det er store forskjeller i effektivitet mellom de små domstolene, at de gjennomgående har lavere effektivitet enn de større. Utredningen viser på ulike måter også at kvaliteten i små domstoler gjennomgående ikke er like høy og stabil som i større domstoler. Dalane tingrett er i disse dager et eksempel på situasjoner små domstoler fort havner i. Tingretten avvikler nå en større sak, hvor rettsforhandlingene tar fire uker. I mellomtiden må en dommerfullmektig ta seg av alle andre saker i domstolen. Dommerfullmektigene er gjennomgående flinke jurister, men er gjerne yngre med kortere arbeidserfaring, og de arbeider som dommer en kortere periode. De har opplæringsstillinger, tilsvarende lærlinger i håndverksbedrifter og turnusleger på sykehus. Kommer det i Dalane inn en barnevernssak som haster, må dommerfullmektigen denne perioden forestå behandlingen av saken. Kommisjonens undersøkelser viser det er langt mer vanlig at slikt skjer i små domstoler enn i større. Det strider mot gjeldende retningslinjer. De mest erfarne dommere skal håndtere de vanskeligste sakene, med de mest sårbare partene.

Kommisjonens rapport viser at dagens struktur, med mange svært små domstoler, skaper mange slike utfordringer. Tre eksempler kan nevnes:
• Analyser av en stor mengde avgjørelser tyder på kvalitetsforskjeller i norske tingretter. Det utfordrer vår oppfatning om at man er garantert å bli likt behandlet etter loven, uansett hvor i landet man bor.
• I små tingretter er det mer krevende å etterleve både habilitetsregler og prinsippet om at det skal være tilfeldig hvilken dommer som behandler en sak.
• Kapasitetsutnyttelsen og effektiviteten er gjennomgående lavere i de små tingrettene enn i de stor. Det forteller at den samlede kapasiteten i domstolene ikke utnyttes godt nok i dag.

Kommisjonen er svært opptatt av at domstolene skal være tilgjengelige for alle i hele landet. Norge er et land med store avstander og liten befolkning. Alle skal ha god tilgang til rettsapparatet når de trenger det, selv om de fleste sjeldent eller aldri kommer til å bruke det. Kommisjonens forslag innebærer at 95 prosent av befolkningen får under to timers reisevei til sin domstol. Mindre enn én prosent av befolkningen vil ha mer enn 180 minutters reisevei. Forslaget innebærer til og med at noen får kortere reisevei enn i dag, for eksempel innbyggerne i Nore og Uvdal og i Sør-Varanger. For aktører som advokater, tolker og sakkyndige vil vårt forslag i hovedsak føre til kortere reiseavstander. For fangetransport i forbindelse med rettssaker betyr vårt forslag noe lavere ressursbruk. Dette bør alle som er opptatt av gode tjenester i hele landet sette pris på.

Domstolkommisjonens rapport om struktur har skapt debatt. Debatt er positivt, men det er å håpe at den etterhvert kan ta utgangspunkt i at vi må ha en domstolstruktur som sikrer rettssikkerheten for alle innbyggere i landet. Det har vært kommisjonens utgangspunkt, og er førende for våre anbefalinger.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags