Rettssikkerhet er mer enn forskjell på små og store domstoler

Av
DEL

LeserbrevJeg tror nok at forslaget fra domstolskommisjonen har gode grunner. Det er sett fra dommersiden mye bedre å være i en flerkollegial domstol enn en fåmanns-domstol. Enhver dommer selv de som har virket i 20 år, har fra tid til annen behov for små korrigeringer spesielt i forhold til psykologi og beherskelse bl.a. av vanskelige parter, advokater og vitner.

Jeg har bl.a. på min ferd møtt både gode, og mindre egnede personligheter i dommer rollen. Stort sett går det bra, det må sies, men i en flerkollegial domstol har den enkelte dommer mye bedre la oss si utviklingsmuligheter.

Lokalpolitikere er opptatt av at man mister arbeidsplasser og en slags lokalt forankret kompetanse. Det er selvsagt litt hyggelig på et småsted der dommeren er så kjent at mange er som en slags kompis på avstand med vedkommende.

Men for den objektive rettferdighet er slikt «lokalt» ikke noen fordel. Jeg skal ikke utdype temaet småby og «justis» men da jeg og en kollega i en spesialdomstol var på rundreise i fylket fant vi uforklarlige forskjeller mellom hvordan de ulike politidistriktene var aktive i bidrag til opplysning i barnevernsaker. Vi konkluderte med at det måtte være en del av lokal kultur. Det er bare en del av objektivitets «fenomenet»

En annen side av folkets rettsikkerhet er utmåling av reisetid for å komme til de mest mulig objektive rettslige instanser. Man bør ofre litt reisetid for å komme til en faglig god og trygg domstol.

En Jordskiftedommer har idag 14 oktober skrevet en utmerket artikkel i Dagens Næringsliv om forskjellen på en faktadyktig dommer (og faglig hjelper) og enedommeren uten slik kompetanse.

Han mener at samling av dommere vil bety styrking av rettssikkerheten mht. faktaforståelse.

Publikum antar jeg vil stort sett kunne håpe både på større objektivitet og muligens en mer spesialisert dommer i en flerkollegial domstol. Den norske modellen med håp om at en enedommer vil beherske «hele fjøla» av fakta (og juss), er vi mange jurister tvilende til, og ønsker i prinsippet flere spesial domstoler for bedre rettssikkerhet.

Tidligere leder av domstoladministrasjonen i Trondheim Thor Langbach har i Aftenposten tatt til orde for at Utredningen har utelatt et vesentlig poeng i gjennomgangen av folks rettssikkerhet og nærhet til det avgjørende organ.

Han beskriver bl.a hva det vil koste en person som har fått et forelegg på 2.000 kroner og som synes uriktig. For å slippe rettslig oppmøte velger den idømte fra bl.a. Politi og Kommune eller annen med foreleggsmyndighet å betale.

Som jordskiftedommeren mener han at folk må kunne få møte nær der de bor bl.a. ved rettsmeklinger, altså at dommeren kommer til partene. Han nevner ikke f.eks. Skype og lignende, men mulighetene er mange ved bl.a datateknologi.

For øvrig tar han sterkt til orde for å få modernisert forliksråd og konfliktråd til noe mer kompetent enn bl.a. lokalpolitikere som rettslige aktører. Han ønsker enkle juridiske rammer der jurister og muligens fagkyndige får plass slik at Forliksrådet (eller et nytt navn) kan bli både reelt veiledende og reelt og ganske trygt dømmende i småsaker. Slik at folk kan få avgjørelser nær der hvor de bor.

Jeg har møtt i Forliksrådet en rekke ganger her og der. Svært få av lederne behersket på noen måte fakta som saken angikk. Jussen behersket de enda mindre og var altså lite til hjelp for det rettssøkende publikum.

I et kø-ordnet Oslo Forliksråd virket det hele håpløst rettsutsettende for enhver tvil om såvel fakta som juss.

Men lederen i min sak var forbilledlig på de formelle fraser.

Det var tidligere ordfører Albert Nordengen som hadde pensjonistjobb til stykkprisbetaling.

Ta tak i Langbachs oppfordring og ikke klag på at domstolene blir mer profesjonelle og fagdyktige ved å samle dommerne.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags