Samisk skilting i Narvik.

Av
DEL

LeserbrevSer i avisen at det er uenighet om at det skal skiltes på 1, 2, eller 3 språk. Her er litt historikk og fakta.

Innvandringsteorien, om at den norrøne innvandringen sørfra fortrengte samene bort fra sine områder og opp i fjellene og videre nordover til Finnmark, er for lengst forlatt og ikke lenger gangbar i dag. Det er anerkjent at samene kom østfra, hvorfra er der uenighet om. Her kunne blodprøver og DNA-tester vise slektskap til andre folkegrupper i dag. (Dette er gjort i England og Irland og Færøyene for å bevise deres slektskap med norske vikinger). Men dette er samene skeptiske til. Hvorfor? Svaret gir seg selv.

Arkeologisk funnmateriale fra Finnmark dokumenterer at ikke noe av dette materiale kan bevise at samene er Finnmarks urbefolkning. Alle tilgjengelige data tilsier at samene var den siste folkegruppen som kom til Finnmark. Historisk kan en ikke følge samisk tilstedeværelse i Finnmark lenger tilbake enn til sist på 1500-tallet eller begynnelsen på 1600-tallet.

Det er kjent at det samiske språk tilhører den uralsk-urgiske språkfamilie. Dette skulle bevise at samene i sin tid kom østfra via Finland og til de nordligste fjellområder i Sverige og Finnmark. Dette skjedde i de første århundrer etter vår tidsregnings begynnelse. Da hadde nordmenn allerede bodd i Finnmark i flere hundre år. Hvorfor i all verden skal nord-norske kommuner la seg diktere av samene og lage nye samiske navn på steder som med det samiske navnet har hentet sin opprinnelse i et norsk navn?

Hva er så definisjonen på en same? De som i dag definerer seg som same kan ikke vise til historie lenger tilbake enn til tradisjonelle overleveringer, som er til slutten av 1500-tallet. For å kunne registrere seg i samemanntallet er følgende kriterier satt: Alle som avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same og som enten har samisk som hjemmespråk, eller har eller har hatt foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre med samisk som hjemmespråk, eller er barn av person som står eller har stått i samemanntallet kan kreve seg innført…. Dette må i høyeste grad betegnes som romslige vilkår! Om en av foreldrene står innført fordi en av vedkommendes oldeforeldre har hatt samisk som hjemmespråk, kan altså en person etter fylte 18 år kreve seg innført, om en av tippoldeforeldrene hadde hatt samisk som hjemmespråk, dette selv om ingen av ens to foreldre har samisk som hjemmespråk, heller ikke ens fire besteforeldre eller åtte oldeforeldre eller 15 av ens 16 tippoldeforeldre! Hvordan kan man ”oppfatte seg som same” når man er 1/8 eller 1/16 same? Nei, denne romsligheten for å kunne registrere seg som same har nok andre årsaker, jo flere som står i samemanntallet jo større legitimitet har samene for å kunne opprettholde Sametinget og å få penger fra den norske stat!

ILO konvensjon nr.169 ble ratifisert i 1990 av Norge som det første land i verden. Dette gir samene rett til å bli behandlet i henhold til konvensjonens 44 paragrafer. Dette har gitt samene større politiske og større økonomiske rettigheter enn øvrige befolkningsgrupper, og da særlig i Finnmark. Jeg nevner her noen av disse: Samene har i realiteten herredømmet over all arkeologisk utgraving i Finnmark og Nord-Norge. Slike utgravinger kan bare foregå med tillatelse fra Tromsø Museum og med samisk deltakelse. Det er reserverte plasser for samiske studenter ved de høyere utdanningssentre i landet. Samiske skoleungdommer kan få mellom 7000 og 10.000 kr. i stipend pr. måned, mens all annen skoleungdom i landet bare kan få det samme i årlige stipend. Til spesielle samiske tiltak blir det årlig bevilget ca. 450 mill. kroner over statsbudsjettet. Er en registrert same får en automatisk fiskebåten fiskeriregistrert og får tildelt fiskekvote. Samene har fått sitt eget Sameting med eget Sametingshus til 144 mill. kr. betalt av den norske stat.

I dag er samene fullstendig integrert i den øvrige befolkningen i landet. De har de samme rettigheter og plikter som den øvrige befolkningen. I tillegg har de ervervet seg noen ekstra juridiske og økonomiske rettigheter på den øvrige befolknings bekostning. Synes samene selv at dette er riktig? Jeg synes det ikke!

Det meste av det jeg har skrevet ovenfor har jeg hentet fra Karsten Adriansens bok ”Er samene Finnmarks urbefolkning?”. Nå er ikke alle påstander som står i denne boka like godt dokumentert og jeg innrømmer gjerne at den er noe ”lettvint” i noen av sine teorier, men det betyr ikke at man skal avvise alle påstander/teorier i denne boka, det blir også litt for ”lettvint”.

Det er utkommet flere bygde/slektsbøker i Finnmark og andre steder som følger sameslekter bakover i tid. Her i Ofoten har Aslaug Olsen utgitt ”Det grenseløse folket” som omtaler samiske slekter i Ofoten og Sør-Troms. Denne viser at av de samer som i dag bor i dette området, er de aller fleste etterkommere av samer som hadde sin opprinnelse fra nord i Sverige (Jukkasjärvi). Disse samer innvandret først til Norge midt på 1700-tallet. Derfor er det et paradoks at det er innført samiske stedsnavn i kommunene her når disse sameslekter bare har vært her en kort stund sett i historisk sammenheng. Likedan vil jeg tro det er i Tysfjord, lulesamene kommer jo fra Lule-traktene i Sverige.

Med dette mitt innlegg ønsker jeg å oppnå at det kan forskes og sees med nye øyne på samenes opprinnelse og om hvem som var de første beboere i Finnmark og dette av noen som ikke har forutinntatte meninger om hvordan det er, men som stiller med blanke ark!

Og dessuten; uansett hvem som kom først, samer for 9000 år siden og andre for 8000 år siden, eller omvendt, så har vi bodd og levd sammen i årtusener, og å da kreve særrettigheter fordi samene påstår at de var først, er bare tøv, ja idiotisk er det, vi er alle nordmenn med samme rettigheter! Vi gir jo i dag alle nye innvandrere med norsk statsborgerskap samme rettigheter som oss som er født og oppvokst i dette landet, men samene går motsatt vei, de skal ha særrettigheter på grunn av etnisitet! Idiotisk spør du meg!!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags