Særrettigheter og Sametingets piskesnert

Oddmund Enoksen

Oddmund Enoksen Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.«Jeg ville bli veldig flau hvis jeg som same fikk spesielle rettigheter, og jeg har min nærmeste venn, en nabo som ikke er same, og vi skal leve sammen i vår kommune og jeg ser at han ikke har de rettigheter som jeg har, selv om vi lever i samme område og har gjort det kanskje i mange, mange år. Jeg er redd for slike tanker. Det vil ikke styrke samholdet mellom folkene, men det vil heller være med å skape motsetninger mellom samene imellom og samer/nordmenn. Vi må være veldig forsiktige med å komme med slike krav.»

Dette uttalte Norvald Soleng, daværende ordfører i Karasjok, under kontaktmøtet som regjeringa holdt i Vadsø 20. november 1979. Kontaktmøtet ble holdt for nærmere belysning av rettighetene til ulike befolknings- og næringsgrupper i Finnmark.

Soleng ble ikke hørt. I stedet valgte både regjeringa og seinere Stortinget å lytte til de kreftene som ivra for å etablere særrettigheter til naturressursene på etnisk grunnlag.

Særrettigheter skaper motsetninger

Resultatet kjenner vi. Vi har fått nettopp det Karasjok-ordføreren advarte mot: Motsetninger mellom samer og nordmenn. Motsetninger mellom reindriftssamer og andre samer. Og motsetninger som det hvert eineste år svis av mange millioner offentlige kroner på bare i endelause rettsutgreinger og rettssaker i Finnmark. Rettsutgreiinger og rettssaker som alle er utløst av idéen om at en enkelt etnisk gruppe – samene – er så spesielle i forhold til alle andre at de har eller må gis særrettigheter. Ikke bare på bekostning av deres norske naboer. Men også på bekostning av alle øvrige nasjonale minoriteter i Norge.

Bruk av offentlige midler

Dette er offentlige midler som åpenbart kunne vært brukt til bedre formål i en situasjon hvor en rekke kommuner og lokalsamfunn i Finnmark er i ferd med å forvitre. Og hvor man i tillegg opplever at nærmest ethvert forslag om og forsøk på å etablere ny næringsvirksomhet som kan motvirke folkeflukt og utarming, blir aktivt motarbeida av de samme grupperingene som har ivra for og fortsatt ivrer for ytterligere differensiering av rettigheter basert på etnisk grunnlag.

Når Sametinget bruker millionbeløp på PR-byråer for å få råd om hvordan man skal skremme bort potensielle investorer og långivere fra å bidra til ny næringsvirksomhet (gruvedrift) i Kvalsund, forteller det ikke reint lite om hvordan ting har spora fullstendig av. For når ikke Sametinget har fått medhold i sitt krav om at gruvedrifta skal pålegges å betale ei særskilt urfolksavgift til Sametinget, manes det fram spøkelser om at reindrifta og samisk kultur vil bukke under hvis Nussir skulle klare å starte ny gruvedrift i Repparfjord.

Det er befolkninga i Finnmark som har måttet betale prisen for at regjering og Storting – trygt plassert i Oslo og langt unna Finnmark – har valgt å lytte til særinteressene innenfor reindrifta og samiske nasjonsbyggere i NSR (Norske Samers Riksforbund) i stedet for å låne øret til hva den jevne finnmarking har meint.

Sametingets politiske piskesnert og konsultasjonsplikten

Men også utenfor Finnmark er det mange som har fått føle snerten av Sametingets politiske pisk. Gårdbrukere og andre grunneiere i Selbu i Trøndelag ble i fjor hengt ut som rasister av Sametinget. Grunneierne hadde begått den dødssynd å invitere Jarl Hellesvik og Karl Wilhelm Sirkka fra organisasjonen EDL (Etnisk Demokratisk Likeverd) som innledere på et internt grunneiermøte i Selbu.

De samme grunneierne hadde i forkant av møtet gjennom fleire år kjempa for å få representasjon i styret for nasjonalparken Skarvan og Roltdalen i Trøndelag. En kamp hvor nettopp Sametinget hadde vært deres hardeste motstander.
For sjøl om Sametinget sjøl hadde heile tre representanter i det samme styret, meinte Sametinget det var uhørt med grunneierrepresentasjon. For grunneierne representerte «særinteresser». Og slike interesser ville angivelig Sametinget ikke vite av.

Grunneierrepresentasjon i nasjonalparkstyrer var forankra i regjeringsplattforma fra 2017 (Sundvolden-plattforma). Men det affiserte ikke Sametinget. For om slik representasjon aldri så mye var bestemt av regjeringspartia, krevde Sametinget konsultasjoner om hvorvidt grunneierne skulle gis styrepresentasjon.

Innholdet i disse konsultasjonene er hemmelige. Da grunneierne i 2018 ba om innsyn, fikk de avslag fra Klima- og miljøverndepartementet.

Plikten til å konsultere med Sametinget og andre samiske organisasjoner i saker som kan berøre samiske interesser er nå foreslått utvida til også å gjelde kommuner og fylkeskommuner. I et innlegg på Nordnorsk debatt den 30. januar prøver NSRs leder Runar Myrnes Balto å gi inntrykk av at dette er «bra for både folk og kommuner». – Jeg vil nok anta at grunneierne i Trøndelag har ei noe anna erfaring. Og hvis NSR-lederen virkelig meiner at denne konsultasjonsplikten er så uproblematisk: Hvorfor går han ikke i spissen for å innføre fullt offentlig innsyn i protokoller og alle øvrige dokumenter fra slike konsultasjoner?


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken