Forlengelse av Nordlandsbanen

Videreføring? Nordlandsbanen har siden 1962 fått sitt endepunkt i Bodø. Prisen er betalt. Nordre Nordland og Troms er uten nasjonal jernbane mellom sør og nord, skriver Odd G. Andreassen. Foto: Svein Arnt Uhre

Videreføring? Nordlandsbanen har siden 1962 fått sitt endepunkt i Bodø. Prisen er betalt. Nordre Nordland og Troms er uten nasjonal jernbane mellom sør og nord, skriver Odd G. Andreassen. Foto: Svein Arnt Uhre

Av
DEL

Meninger:Programmet for Rallardagene i årets Vinterfestuke var svært godt i takt med flere av landsdelens politiske transportdiskusjoner. Fremtidig infrastruktur er i nordnorsk politikk et av de mest omtalte temaer, enten det gjelder riksveier eller jernbane.

Særlig interessant var innlegg fra direktørene fra det svenske Trafikverket og vårt Jernbanedirektorat. Statens vegvesen med regionsjefen presenterte etatens viktige satsing på riksveier i årene som kommer.

Med bakgrunn i regjeringens utredning av jernbane mellom Fauske – Narvik – Tromsø med sidearm til Harstad ble jernbanebygging på nytt satt på dagsorden. Nok en gang er jernbanens fortrinn som transportvei av store volumer over lange avstander blitt politikk på høyeste plan. Rallardagene i Narvik skal ha ære for det.

Begrunnelsen for ny debatt om videreføring av Nord-Norgebanen er - nå som før - banens transportmessige konkurransefortrinn samt det positive bidrag til bedre klima, sikkerhet og miljø. Hydrogen vil sannsynligvis være tilgjengelig om ikke altfor lenge. Miljøgevinsten vil bli markant så vel for transport på vei som på bane.

Regjeringen har lagt en nasjonal plattform for realisering av Nord-Norgebanen. Det må forventes at befolkning og næringsliv i nord må kunne tro på dette som et reelt framtidsbilde. I 1994 fikk landsdelen et tydelig og negativt svar. Arbeiderpartiet satte en solid stopper for videre jernbanebygging i vår landsdel.

Det må kunne forventes denne gang at Regjeringen med flertall i Stortinget sørger for at Nord-Norge nå får oppleve at jernbanen videreføres skritt for skritt fra Fauske til Narvik og Tromsø. Landsdelen vår - rik på naturressurser – vil blomstre ytterligere. I 1962 ble Nordlandsbanen åpnet til Bodø. Deretter inntrådte den store stillhet.

På årets Rallardager var Nord-Norgebanen valgt som tema i den avsluttende paneldebatten med kun tre deltakere, én fra Gratangen, to fra jernbanedelen av Nordland, Bodø og Helgeland. Inntrykket av denne avsluttende sekvensen ble mer preget av veialternativer nord for Fauske enn det åpenbare behov for jernbane nordover.

Eva Ottesen er en sterk forkjemper for Nord-Norgebanen. I paneldiskusjonen ble hun møtt av to herrer med svært laber interesse for videreføring av jernbanen mot nord. En paneldiskusjon om Nord-Norgebanen dominert av Kjell-Idar Juvik, Helgeland og Ivar Kristiansen, Bodø var – bokstavelig talt - en avsporing.

Settingen forundrer når paneldebatten handler om jernbanebygging fra Fauske via Narvik til Tromsø. Nordre Nordland og Troms mangler nemlig den jernbanen som Nordland sør for Bodø har nytt fordelen av i snart 58 år, uten tanke for behovene i den øvrige landsdel. En reell debatt om Nord-Norgebanen vil forutsette balanse i debattpanelet.

For folk med noe erfaring fra politikkdominansen i Nordland er dette ikke overraskende. Nordland sør for Fauske har liten interesse av likeverdig infrastruktur nord for Fauske. Dette skjer på tross av mangelen på jernbane i de folkerike områdene i og rundt byene Narvik, Harstad og Tromsø. Jernbanekommunene i Nordland ønsker ikke å miste det næringsmessige fortrinn som jernbanen representerer. Privilegiet vil de beholde for seg selv.

Likeverd og fordelingsbalanse er ukjent politikk i det fylkeskommunale Nordland og fylkeshovedstaden Bodø. Med jernbane gjennom fylkets nordlige landsdel vil vekstkraften utvikle seg og blomstre. Denne muligheten har fylkesmakta i Nordland satt på vent siden 1962.

Nordlandsbanen har siden 1962 fått sitt endepunkt i Bodø. Prisen er betalt. Nordre Nordland og Troms er uten nasjonal jernbane mellom sør og nord.

Den første nordlending som hadde en tydelig holdning i spørsmålet om jernbane nordover var Reidar Carlsen. Han var født i 1908 i Bodin (nå del av Bodø). Reidar Carlsen var en av de mest fargerike, dynamiske og frittalende toppolitikerne i etterkrigstidens Norge. Carlsen ble i 1945 landets første fiskeriminister. Reidar Carlsen var kjent for sin sterke ordbruk, koblet til en sjelden frimodighet. Han ble beundret blant folk flest og i politiske miljøer, regonalt og nasjonalt. Han våget å tenke høyt og han handlet deretter.

Reidar Carlsen satte personlig rekord i handlekraft da han i 1957 med sine argumenter gikk inn for at Nordlandsbanen ikke skulle føres videre verken til Narvik, Harstad eller Tromsø. Han fikk sterke protester mot seg og ble til og med beskyldt for landssvik mot den nordlige landsdel. Reidar Carlsen klarte med sin tyngde å stoppe en jernbane som ville ha vært et kraftfullt løft for befolkning og næringsliv nord for Helgeland, Salten og Bodø.

Det er arven etter Reidar Carlsen som styrte flertallet i paneldebatten under siste dag av Rallardagene i årets vinterfestuke i Narvik. Ivar Kristiansen og Kjell-Idar Juvik benyttet sin evne til å nedsnakke jernbanens videreføring mot nord. Eva Ottesen måtte argumentere alene for Nord-Norgebanen. Hun burde hatt med seg minst to deltakere ved sin side med forståelse for at jernbane til Narvik og Tromsø er nødvendig infrastruktur også nord for Bodø. Hos enkelte er det tydeligvis en vanskelig erkjennelse.

Synd var det at en glimrende konferanse ble benyttet - av to personer som siden 1962 selv har opplevd fordelene med jernbane – etter beste evne river videreføring av Nordlandsbanen i stykker. Kulturen fra Reidar Carlsen dominerer fortsatt Salten og Helgeland. Muligens er tiden kommet for at viktige samfunn nord for Salten vurderer å rette sin oppmersomhet til regionen Troms og Finnmark, som et første steg på veien mot ett Nord-Norge.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags