Hvor er rausheten?

GJERNE ØVERST: Prest Trond Laksaa ser gjerne at det samiske navnet på Narvik kan stå øverst på skiltene hvis det betyr mye for identiteten og selvfølelsen til den samiske delen av befolkningen.

GJERNE ØVERST: Prest Trond Laksaa ser gjerne at det samiske navnet på Narvik kan stå øverst på skiltene hvis det betyr mye for identiteten og selvfølelsen til den samiske delen av befolkningen.

Av
DEL

LeserbrevDen siste tiden har det vært en debatt om Narvik skal inn under samisk språkforvaltning. Det var vært mange innlegg og det har dels kommet sterke innvendinger. Ja, Sverre Skjellnes mener i avisa 21.nov at det vil være «århundrets kupp» om de kunne tvinge nye Narvik inn i samisk språkforvaltningsområde når bare 1,43% står i samemanntallet.

Dette er typisk argumentasjon fra flertallet. Fordi det bare er 1,43% så skal vi ikke høre på mindretallet. Jeg velger heller å spørre; Har det noen negativ betydning for byen om Narvik ble innlemmet i samisk språkområde? Så langt jeg kan se har det ingen negative konsekvenser for byen og dermed for flertallet som bor her som ikke er samer. Å melde seg inn er kun positivt for den samiske delen av befolkningen som får styrket sin identitet, sine rettigheter og som vil ønske seg mer velkommen. For meg handler dette om raushet, ikke om paragrafer og noen ekstra utgifter.

I min jobb som prest ble jeg for noen år siden spurt om å trykke deler av programmet til konfirmasjonene på samisk. Hvorfor?, tenkte jeg. «Kommer sikkert ikke mange som kan samisk» , argumenterte jeg mot forslaget. Men jeg gav meg og sjelden har jeg fått så mange positive tilbakemeldinger. Det betydde veldig mye for de samiske som kom i konfirmasjonen. En eldre dame i kofte kom bort til meg og sa; «Det betød nesten mer enn å se barnebarnet bli konfirmert». Også de som ikke hadde samisk bakgrunn skrøt av at vi hadde trykket noe på samisk. Ikke mye, men Fader Vår, trosbekjennelsen, velsignelsen og at det samiske flagget fikk pryde forsiden på lik linje med det norske. Denne opplevelsen har gjort mye med mitt syn på hvordan behandle minoriteter, og da særlig det samiske i vårt område.

Dette tar jeg gjerne med meg tilbake til debatten om samiske skilt. Jeg støtter gjerne at det samiske navnet kan stå øverst på skiltene hvis det betyr mye for identiteten og selvfølelsen til den samiske delen av befolkningen. Mange av dem har nemlig opplevd fornorskning og at storsamfunnet har overkjørt dem i viktige spørsmål. Dette er prosesser vi i storsamfunnet ikke har noen forutsetning for mene noe om. Derfor betyr det heller ikke noe for oss hvilket navn som står øverst på et skilt. Det kan være uvanlig, men i bunn og grunn gjør det ikke noe.

98,5% av de som bor i Narvik tar det som en selvfølge at om vi kontakter kommunen får vi svar på bokmål. Vi stiller ikke spørsmålstegn med det. Men for den 1,5% betyr det mye å få svar på sitt morsmål, noe de i dag i de fleste tilfeller ikke vil få. På samme måte gjelder det skolesituasjonen for våre barn. Vi tar det som en selvfølge at våre barn får skolebøker på bokmål og blir undervist av lærere som kan norsk. Skal ikke dette være en selvfølge for samiske barn også? Det vil også kunne være med på å styrke det samiske språket og bevisstgjøre administrasjonen i nye Narvik kommune om sine samiske forpliktelser om vi ble samisk språkforvaltningsområde.

Så kan man selvsagt argumentere med kostnader og mene både det ene og det andre. Men i bunn og grunn handler det om vilje og raushet. Og det ønsker jeg at nye Narvik kommune viser den samiske delen av befolkningen!

Beste hilsen

Trond Laksaa

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags