Nye Hamarøy kommune - en moderne kommune med kvinnefokus og samisk satsing

Av
DEL

LeserbrevI dag fikk vi svaret på det som mange av oss har ventet på, nemlig spørsmålet om ledelsen av vår nye kommune Hábmer – Hamarøy. Gratulerer til nyvalgt ordfører Britt Kristoffersen og til nyvalgt varaordfører Elin Eidsvik. Jeg er glad for at kommunestyrets valg av ledelse reflekterer det mandatet de fikk fra oss velgere. Sp fikk størst oppslutning, og i tillegg gjorde kvinner et godt valg ved at kvinneandelen i kommunestyret nå er 8 av 17 representanter. For meg som kommer fra gamle Tysfjord er det sjumilssteg i riktig retning.

Valgene som kommunestyret i dag har gjort reflekterer dette. Gratulerer derfor også til det nyvalgte formannskaper der vi kvinner er meget godt representert. Kjønnsbalansen er godt ivaretatt, og derfor også gratulerer som formannskapsmedlemmer til Ann Irene Sæter, Leif Harald Olsen og Filip Mikkelsen. Vuorbbe didjij gájkajda!

Hvorfor uttrykker jeg noe om dette? Som kvinne og som samisk kvinne og innbygger i vår nye kommune er det gledelig å se at kjønnsbalansen er på plass. De valg og vedtak som kommunestyret gjør har betydning for hverdagslivet for mange, mange av oss. Kommunen er den nærmeste politiske institusjonen for folk flest, og skal yte tjenester som berører oss alle. For meg som samisk kvinne er jeg spesielt opptatt av politiske områder som berører meg som kvinne og samisk. Dette fordi forskningen har vist at kvinners innflytelse og også samers innflytelse i politiske spørsmål på kommunenivået har vært lite ivaretatt. Dette gjelder ikke kun her hos oss, men i landet som helhet. Derfor skal kvinner og samer gis de samme muligheter for å ha innflytelse over egen hverdag, og det får man ved at man som berørt er med å sette retning for framtiden. Det er ikke nok at kvinner og samer kan stemme, men de skal også være med å bestemme!

Så hva er viktig for meg som kvinne og samisk person? Jeg er opptatt av helsa vår, hvordan ivaretas den, hvilke helsetilbud legges det til rette for, hvordan ivaretas samisk språk og kultur når helsetilbudene utformes, jeg trenger å kunne snakke samisk, helsetjenesten må gi meg den muligheten? Hvordan ivaretar vår nye kommune den tidligere generasjonen av samfunnsbyggere, de eldre, samiske som vel som ikke-samiske kvinner og menn, får de en god og verdig alderdom som ivaretar deres språklige og kulturelle ståsted og tilhørighet, får samiske eldre bruke sitt språk i kontakt med legen, på sykehjemmet, i omsorgsboligene, i hjemmetjenesten? Hva med barna - de samiske barna, blir deres rettigheter som samiske barn ivaretatt på en god måte? Vi har Tysfjordsaken godt i mente som har vist at voksensamfunnet, både det sivile samfunnet, men også de offentlige institusjonene sviktet våre barn og unge. Hvordan sikre at slikt ikke gjentar seg, hva må til for at samiske barns stemme og rettigheter blir ivaretatt, kanskje særlig når biologisk foreldreskap ikke nødvendigvis sikrer det samiske barnets primære behov? De grupper som jeg her nevner er ikke de som står fremst på barrikadene eller roper med høyest stemme. Mange av dem blir ikke en gang spurt hva de synes. De kan være de svakeste blant oss, og i et slikt perspektiv synliggjør ledelsen i det nye kommunestyret en vekting av disse verdiene som i mange sammenhenger når budsjetter skal vedtas og kroner og øre skal telles, kan bli bortprioritert. Da tenker jeg at de politiske partiene som de representerer og deres folkevalgte ombud har et stort ansvar for å se til at ikke disse gruppene blir de som kommer dårligst ut i vektingen av de kommunale satsingsområdene som skal komme.

Så vil sikkert noen si at ja, vi skal ha et stort fokus på velferdsstatens ordninger og sikre innbyggernes behov og rettigheter. Men uten arbeidsplasser og et sterkt næringsliv så kan dette bli vanskelig for det er næringsliv og arbeidsplasser som bidrar til å betale for velferdstjenestene våre. Derfor støtter jeg en næringspolitikk som gir arbeidsplasser og slik styrker det økonomiske grunnlaget for vår nye kommune. Men som samisk kvinner sier jeg nei hvis dette må skje på bekostning og natur og miljø. All næringsvirksomhet må være miljømessig bærekraftig, ikke kun økonomisk bærekraftig. Hamarøy har en god tradisjon for å satse på kultur. Å satse på kultur som også gir arbeidsplasser, lite miljøbelastninger f.eks. på natur), og for å ivareta de samiske næringene som har naturgrunnlaget for sin virksomhet, og de spor av samisk kulturarv som naturen viser, bør derfor være noe som det nye kommunestyret også må se på. Jeg oppfordrer derfor den nye kommunen til å satse enda mere på kulturbasert næringsvirksomhet. Vi trenger enda mere kultur, og samisk kulturbasert virksomhet kan løfte Hamarøys kulturtradisjoner til nye nivåer og med nye opplevelser!

Men viktigst av alt – som samisk innbygger i gamle Tysfjord er jeg møkka lei konflikter og krangler som har gjentatt seg gjennom generasjoner. Det viktigste som jeg nå forventer er at kommunestyret i vår nye kommune samarbeider godt, ivaretar behov i hele kommunen, har evne til å se hverandres ståsted, anerkjenne den og slik være innforstått med å skape gode beslutninger som ikke trenger å reverseres eller bli gjenstand for omkamper og nye debatter. Innbyggerne i gamle Tysfjord trenger det nå. Vi trenger ro og vi skal gi ro til det nye kommunestyret slik at de i tillit til hverandre kan bygge fremtiden som inkluderer oss alle. For meg betyr det at kjønnsbalanse ivaretas, at samiske språk- og kultur verdier respekteres og ivaretas, og at vi sammen kan bruke tid til å framsnakke den nye kommunen fremfor å nedsnakke den. Lykke til.

Harrieth Aira


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags