NOU «Hjertespråket» og lovfestet konsultasjonsplikt bygger mer sametingsmakt

Av
DEL

LeserbrevSom en konsekvens avpolitiske innrømmelser overfor NSR under prosessene med kommune- og regionreformen, er spørsmålet om å melde inn kommuner i forvaltningsområde for samisk språk, løftet opp med full tyngde på den politiske dagsordenen. En pressemelding den 5. april 2019 fra Kultur- og likestillingsdepartementet (KD) er opplysende i så henseende. Presse-meldingen dreier seg om forslag til endringer i stedsnavnloven. «Lovforslaget vil innfri kommunale ønske på fleire område», skriver statsråd Trine Skei Grande i pressemeldingen.

Hun nevner ikke at samelandsideologene har fått komme med innspill under lovarbeidet. Av lovproposisjonen fremgår det nemlig at det mellom KD og sametingsrådet er «konstatert semje om omtale og dei tiltaka som direkte eller indirekte følgjer opp NOU 2016: 18 Hjertespråket». KD bidrar med dette til at institusjonaliseringen av ny samepolitikk, vil bli ytterligere trappet opp mot 2030. Dette bør vekke sterk bekymring i kommunene.

NOU «Hjertespråket» ble lagt frem 10. oktober 2016 av Samisk språkutvalg, oppnevnt av kommunal- og moderniserings-minister Jan Tore Sanner. Utvalgets mandat var å gjennomgå lovverk, tiltak og ordninger for sør-, lule- og nordsamisk språk i Norge og å vurdere og å foreslå tiltak for å «sikre funksjonelle og likeverdige offentlige tjenester på samisk».

Pedagogiske og språkfaglige drøftelser preger ikke språkutvalgets arbeide. Språkutvalget overleverer NSR nærmest en oppskrift i hvordan samiske språk kan brukes i etnopolitisk maktbygging, - med hjelp av konsultasjonsplikt. Som yrkesrelatert opplæringsspråk vil behovet for samisk falle bort av åpenbare, helt forklarlige årsaker.

Utvalget mener det trenges flere språkbrukere for at de samiske språkene fortsatt skal være levende språk. Derfor vil økt bruk og styrking av samiske språk i barnehager, grunnskole og videregående være blant de viktigste tiltak, fastslår utvalgt.

Utvalget foreslår derfor at kommunene har plikt til å tilby samiskspråklige barnehagetilbud etter en «sterk språkmodell» til alle samiske barn hvor foreldrene ønsker det. Kommunens plikt foreslås lovfestet i barnehageloven. Retten til opplæring på samisk utenfor såkalte språkbevarings- og språkvitaliseringskommuner, styrkes ved at minstekravet på ti elever reduseres til tre elever. Rett til opplæring i samisk i videregående opplæring utvides til å også omfatte alle som har hatt opplæring i eller på samisk i grunnskolen.

Av andre sentrale tiltak som utvalget foreslår, trekker jeg her frem: Oversettelse av regler og informasjonsplikt på samisk og norsk, Rett til svar på samisk, Samisk språkbruk i helse og omsorgssektoren, Samisk i justissektoren, Samisk bruk i den kommunale forvaltningen, Klage, tilsyn, ombud for hvordan samelovens språkregler skal oppfylles i kommunene, Rekruttering av personale med kompetanse i samisk språk og kultur, Språkutvikling i et grenseoverskridende arbeid og Samiske stedsnavn.

Språkutvalgets tiltak aktualiserer betydelige endringer i lovverket. Utvalgets forslag til lov- og forskriftsendringer er skrevet inn i »Hjertespråket». At der knapt finnes en eneste arbeidsplass i Norge hvor man i fremtiden kun kan klare seg med samisk, synes å være av underordnet betydning også for språkutvalgets oppdragsgiver, - den norske staten.

De praktiske, administrative, organisatoriske, kompetanse- og forvaltningsmessige og økonomiske konsekvenser for kommuner, fylkeskommuner, skoleeiere, statlig forvaltning og for kommende generasjoner, er ikke utredet av utvalget.

Konsekvensene må derfor opp på bordet. Men det kan synes som om Regjeringen ikke er opptatt av det. For i forståelse med sametingsrådet/NSR er det altså i lukket rom «konstatert semje om dei tiltaka som direkte eller indirekte følgjer opp NOU 2016: 18 Hjertespråket».

Dette er jevnt godt med et klarsignal til samelandsbevegelsen om å banke på rådhusdørene og be om kommunale, politisk maktbyggende hjertespråktiltak. Blir samelandsideologene avvist ved døren, vet ideologene råd. De ber Regjeringen om konsultasjoner med krav om at statsapparatet griper inn og overkjører kommuner som opptrer ugreit.

Riktignok finnes det vonde eksempler på statlig overkjøring av kommuner etter konsultasjoner i lukket rom. Men hvis Regjeringen skal ha troverdighet i prinsippet om lokaldemokrati, folkestyre og kommunalt selvstyre, kan jeg ikke skjønne annet enn at den må avvise krav fra samelandsideologene om hjelp til å få på plass kommunale hjertespråkløsninger som det ikke er behov for. Aviskrangelen mellom sametingspresidenten og statssekretæren for samiske saker, kan tyde på at nu er nok, nok også for Regjeringen.

Tiltakene i det offentlige utdanningssystem bør ha som mål å ta vare på samiske språk som en del av vår historie og kulturarv. Dette kan skje innenfor rammen av et opplæringstilbud i samisk som et valgfritt kulturspråk.

Avslutningsvis nevner jeg at det syd for Nordland (språkutvalget: Nordlánnda) var tre eller flere personer i 148 kommuner innmeldt i Sametingets valgmanntall i 2013. Lovforslaget om konsultasjonsplikt for kommuner og fylker foreslås som kjent, gjort gjeldende i hele landet. (Ved stortingsvalget/sametingsvalget i 2013 utgjorde andelen av de stemmeberettigede som også kunne stemme ved sametingsvalget, 0,76%).

Når representanter for urfolket, partifeller til sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR) banker på rådhusdørene i Bergen, Oslo og Bærum og krever konsultasjoner om hjertespråk-tiltak, antar jeg at politikerne her endelig vil stille seg spørsmålet om hva i all verden statlige myndigheter i sin tid innlot seg på.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags