Soper

Av
DEL

LeserbrevFor mange år siden ( 12–14) hjalp jeg min niese i hennes renseri/blomsterforretning på beste vestkant i Oslo (Majorstuen). Jeg kunne gjøre forefallende arbeid i tillegg til å ekspedere kunder.

En dag det var litt rolig i butikken tok jeg med meg kosten og gikk ut for å feie fortauet. Mens jeg holder på med det kom den tidligere innehaveren forbi, en godt voksen mann jeg så vidt visste hvem var.

Han utbryter: Du verden, så flink du er, da!

Da svarte jeg kjapt: Ja jeg er da ikke SOPER for ingen ting.

Han ble meget paff og svar skyldig.

Det hører med til historien at vi ble bedre kjent og gode venner, ja, hjalp han i hans forretning også en tid.

Hva vil jeg med denne historien?

Jo, når en ikke kan endre sin legning, så må en akseptere det, ha en god porsjon galgenhumor og ikke bry seg om hva folk slenger rundt seg med.

Kanskje det er de som har det største problemet?

Jeg har levd med min legning i over 70 år, og levd godt med den. Men ingen har brukt disse ordene mot meg (homo, soper, rompis, med mer).

Kanskje fordi jeg er meg selv, til problem for noen , og til glede for andre.

Dessuten har jeg Jesus i hjertet, det er det beste av alt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags