Om nedleggelse av skoletilbud i et videre perspektiv

Av
DEL

LeserbrevVi har visst det en god stund allerede. Nordland fylkeskommune må spare penger, mye penger, for å få budsjettet for neste år i balanse. Og da er det først og fremst tilbudene innen videregående skole og samferdsel som rammes, og antakelig med aller størst konsekvenser for kombinasjonen ungdom, skoletilbud og omkringliggende næringsliv.

Da skremmes folk opp og tar til både fakkeltog, demonstrasjoner, møter og penn for å protestere mot at nettopp deres tilbud foreslås nedlagt. Fylkeskommunen møter problemene og de dramatiske kuttene med høringer og møter med de som rammes. Og man viser stor forståelse for både sinne og fortvilelse, men sier samtidig at "det blir stygt" siden situasjonen er så alvorlig.

Forståelse fra fylkeskommunalt hold er viktig nok, men bærer i mine øyne mest preg av å selge inn og forsvare de kuttene som kommer i de fleste regionene. Ca 800 færre elever i Nordland siden 2012 gir begrunnelsen. Da må vi gjøre som før, telle elever per tilbud og tilpasse. Men hva blir situasjonen de neste årene? Meg bekjent "lekker" Nordland kontinuerlig ungdom som forsvinner ut av fylket for skolegang og etablering lenger sør, og særlig noen regioner har negativ befolkningsutvikling som følge av dette.

Jeg kan ikke se at den medisinen fylkeskommunen tilbyr, har annen virkning enn å forsterke den uønskede utviklingen. Ikke i noen måldokument for utdanningssektoren eller via fylkeskommunale uttalelser ser jeg det som for meg burde være det viktigste: Utfordring og invitasjon til nytenking, utvikling og innovasjon i en ressursknapp tid! Rett og slett utfordring til kreativ tenking for nye måter å gjøre ting på som en motvekt.

For hva svarer Utdanningssjefen som administrativ leder i følge Fremover umiddelbart når Jørn Pettersen som leder av Ofoten flerfaglige opplæringskontor kaster fram en tanke om annerledes organisering for både å spare penger, berge utdanninger og gjøre dem mer fleksible og tilpasset samfunnets og næringslivets behov?

Jo. Dette går ikke an! Og hva burde vært det selvfølgelige svaret?
Dette var interessant, det må vi se nærmere på! Kort og godt.
Altså, om forslaget er godt, skal jeg ikke her si mer om, men det kan man finne ut av. Uansett representerer det akkurat en tenking som fylkeskommunen burde takke for: Nevnte nytenking, et forslag som innebærer utvikling og tilpasning til både økonomi og regionale behov, ja kanskje til og med er i samsvar med regional utviklingsplan.
Og akkurat Jørn vet hva han snakker om, for han har mange års erfaring i samarbeid med stedlig næringsliv.

Situasjonen i år er egentlig ikke enestående, men den er langt mer alvorlig enn da jeg var rektor på henholdsvis Hamarøy og Frydenlund videregående skoler. Også da måtte vi justere for opp- og nedganger i søkertall, men det nye nå er den kontinuerlige lekkasjen av fylkets ungdom. Med uendrede virkemidler vil man dermed oppleve samme problemstillinger neste år, og året etter, året etter der igjen osv, om man ikke tenker helt annerledes enn dagens forvaltning gjør med "gammel" medisinering.

Jeg ønsker ikke å fornærme noen slik at beslutningstakerne faller ned i og blir værende i skyttergraver, men våger likevel påstanden at den påkrevde helhets- og nytenkingen som ser utover utdanningssektoren, mangler. Tenkingen blir rett og slett for statisk, byråkratisk, forvaltningsorientert og sektorielt knyttet til utdanningsavdelingen selv. Den må løse problemene innen sine budsjetter, altså tilnærmet silotenking. Så kan politikerne justere litt til slutt.

Modellen med å telle elevhoder, opprette og nedlegge tilbud ut fra søkertall, må snart være avleggs og i alle fall kombineres med helt andre momenter enn det som har vært praksis fram til nå. Derfor er innspillet fra nevnte Jørn så viktig og burde vært varmt omfavnet som ett innspill. Og dette er jeg helt sikker på: Det sitter mange kreative "Jørner" rundt om i fylket.

La meg konkludere slik:
Nordland fylkeskommune må ut og utfordre og omfavne til kreativ nytenking "hos dem som har skoen på" og som ser etter nye måter å gjøre ting på, enten de sitter i Lofoten, Vesterålen, på Helgeland, i Salten, Nord-Salten eller Ofoten. Jeg er overbevist om her finnes uutnyttede ressurser og gode muligheter som både kan sikre, videreutvikle og tilpasse tilbud til etterspørsel og marked, som kan være mer ressurseffektive og - ikke minst - gjøre at de aller mest sårbare tilbudene, som i Nord-Salten, kan få ha livets rett.

Og til slutt:
Viser gode løsninger ett sted og i en region veien videre for noen, bør også de som gjerne sitter stille i båten og ikke rammes (i denne omgang), omfattes av og pålegges å foreta tilsvarende tilpasninger. Det vil kunne frigjøre ressurser som monner, men i tillegg vil fylkeskommunens største sektor kunne være en så kreativ og utviklende kraft at tiltakene virkelig monner som motvekt mot de generelt negative utviklingstendensene.
For ungdommen vår, uansett hvor den bor i Nordland, er vår viktigste ressurs videre framover.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags