Stopp kvotemeldinga!

Vi må forankre ressursene til lokalsamfunnene, det kan vi gjøre med å gjeninnføre leveringsplikt og tildele kystflåten en større andel av trålstigen. Det er trålerne som må omstille seg, ikke kystsamfunnene.

Vi må forankre ressursene til lokalsamfunnene, det kan vi gjøre med å gjeninnføre leveringsplikt og tildele kystflåten en større andel av trålstigen. Det er trålerne som må omstille seg, ikke kystsamfunnene. Foto:

Av
DEL

LeserbrevRødt i Narvik støtter alle krefter som kjemper for samfunnsøkonomisk lønnsom aktivitet og målsetting om bosetting og sysselsetting i kystsamfunnene.

Regjeringen har lagt opp til at Stortinget skal behandle den omstridte kvotemeldinga 31. mars. Samtidig arbeider Riksrevisjonen med å ferdigstille en omfattende gransking av alt fra forvaltning av adgang til kvoter, flåtestruktur og eierskap til fartøy. Rapporten fra Riksrevisjonen skal legges fram den 28. april.

Kvotemeldinga må utsettes inntil etter at Riksrevisjonens rapport er fremlagt for behandling, slik at vi får riksrevisjonens funn og betraktninger med i debatten.

Den stadige konsentrasjonen av fiskeriflåten til stadig færre og større aktører har ført til et kystopprør. Nye generasjoner med fiskere kommer ikke til på grunn av dyre kvoter og privatisering. Sterke næringsinteresser presser på slik at intensjonene bak regelverket skal svekkes. Rødt i Narvik stiller seg skulder om skulder med kystopprørerne.

Grunnprinsippene i havressursloven og deltakerloven må videreføres

Kvotemeldinga er et ytterligere steg til privatisering av rettigheter til å høste av vår felles eide ressurs. Utviklingen som dagens kvotesystem legger til rette for, kan ikke fortsette dersom fiskerinæringen skal fylle sin tiltenkte distriktspolitiske funksjon. Det som i all hovedsak er i ferd med å skje er at de bedriftsøkonomiske interessene til stadig færre rederier igjen vil vinne posisjon på bekostning samfunnsøkonomisk lønnsom aktivitet og målsetting om bosetting og sysselsetting i kystsamfunnene.

Kystflåten bør få større andel av totalkvoten

Trålerne fikk sine kvoter for å sikre landanleggene råstoff året rundt. Den lokale industrien får bare tilbudt frossen fisk som fører til ulemper med bearbeiding. Gruppeinndeling av flåten samt struktureringen har vært med på å overføre kvoter fra den minste flåten til større. Med begrepet hjemmelslengde, har en latt kvotene følge båten når eiere har forlenget båten. Båter som hørte hjemme i en mindre gruppe, har fått med seg kvoten derfra over til større gruppe. Dermed har den minste flåten mistet kvoter. Dette er og forklaringen på at regjeringen ikke ser grunn til å fortsette strukturering av flåten under 11 meter i lukket gruppe.

Kvotemeldinga befester den lovstridige privatiseringa av fiskeriallmenningen
Kvotefaktoren vil dersom lovendringene i kvotemeldingen blir vedtatt, ligne mer på privat eiendom. Motsetningene mellom felleseie av fisk og kapitalens eiendomsrett øker. Rettslig har det historisk vært den private eiendom som får vern i mye større grad enn allmenningsretten.

Fellesskapets eierskap og nasjonal forvaltning av fiskeriressursene må sikres

Med EØS-avtalen fikk Norge unntak for EU’s direktiv når det gjelder bl.a. norsk fiskeriforvaltning og vår felles eide ressurs ligger under vår nasjonale forvaltning.
Men i EØS-avtalen har Norge forpliktet seg til å innføre EU’s direktiv,- også for fiskeriforvaltning. I forhold til EØS-avtalen er det et skrallenøkkelprinsipp som gjelder til fordel for EU’s egne direktiv. Dersom vi gjør bestemmelser som avviker for mye i forhold til EØS-avtalens grunnlag, kan det trigge til etterprøving av avtalen fra ESA. Vi står i risiko for å måtte gi fra oss eierskap og forvaltning av en ressurs som har bygd og utviklet kysten gjennom mange generasjoner og som kommer til å bli en viktig ressurs i en oljefri fremtid.

Vi må hindre utplyndring og tilraning av havets ressurser. Fisken er det som har gitt grunnlag for bosetting langs kysten.
Vi må ha politisk, demokratisk og folkelig styring av våre fiskeressurser.

De viltlevende marine ressursene eies av folket i fellesskap.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags