Fullverdig sykehus avgjørende for sykepleier-utdanningen

Fullverdig lokalsykehus: UNN Narvik er per i dag et fullverdig lokalsykehus - dét må det også være i framtiden påpeker Kitzmüller.

Fullverdig lokalsykehus: UNN Narvik er per i dag et fullverdig lokalsykehus - dét må det også være i framtiden påpeker Kitzmüller.

Artikkelen er over 4 år gammel

Fullverdige lokalsykehus er en viktig hjørnestein i utdanningen av kvalifiserte sykepleiere, og vi trenger flere sykepleiere i fremtiden.

DEL

LeserbrevI en annonse i Fremover i 1913 kunne man lese følgende:

«Narvik kan faa utdannet en sykepleierske ved det kursus, som «Den Norsk Nationalforening mot tuberkulose» foranstalter ihøst i Bergen».

Siden den tid har det skjedd mye positivt når det gjelder sykepleieutdanningen i Narvik. Etter at man i mange år var avhengig av å få tilgang til utdannede sykepleiere fra Diakonisseanstalten, fra Norske Kvinner Sanitetsforening og Røde Kors sykepleieskoler andre steder i landet, ble det i 1939 etablert et samarbeid mellom Røde Kors og sykehusene i Narvik og Stokmarknes for å utdanne sykepleiere i Nord-Norge.

I 1941 åpnet Røde Kors en sykepleieskole i Tromsø i samarbeid med sykehusene i Tromsø, Narvik og Stokmarknes. Sykepleieskolen i Narvik forble en avdeling under denne skolen frem til 1968. I 1970 ble det opprettet en egen klasse for 20 sykepleierelever ved Sykehushaugen i Narvik, som en del av Nordland fylkes sykepleierutdanning i Bodø. Først i 1994 fikk Narvik en egen høgskoleutdanning i sykepleie som ble en del Høgskolen i Narvik.

Sykepleieutdanningen i Narvik har siden 1941 utdannet utallige sykepleiere som gjør en uvurderlig innsats for å fremme helse og behandle sykdom i vår by og dets omland. Rekrutteringen av sykepleiere til stillinger i primær- og spesialisthelsetjenesten har bedret seg betydelig etter at Narvik fikk sin egen utdanning.

Siden den tid har kullene vokst fra 20 til 50 studenter, og hvert år har cirka 40 -50 nyutdannede sykepleiere tatt fatt på sin yrkeskarriere.

Sykepleiere som er utdannet i Narvik, har fått rykte på seg å være dyktige «allroundere», ikke minst fordi de har fått praksis på et fullverdig lokalsykehus som har både kirurgiske og indremedisinske senger og en fullverdig fødeavdeling. Det har kommet positive tilbakemeldinger både fra UNN og de store sykehusene i Oslo når det gjelder kvaliteten på sykepleierutdanningen i Narvik.

Som en følge av fusjon mellom UiT Norges arktiske universitet og Høgskolen i Narvik, er sykepleieutdanningen ved campus Narvik nå innlemmet i Helsefakultetets Institutt for helse og omsorgsfag ved UiT.

Som ansatt ved UiT, Norges Arktiske Universitet sitt helsefakultet, Institutt for helse og omsorgsfag håper jeg å kunne bidra til å videreutvikle dette viktige arbeidet; å utdanne velkvalifiserte sykepleiere til et helsevesen som står foran store utfordringer i fremtiden.

Det er kjent at hver tredje ungdom må velge en helseprofesjon for at vi i 2050 skal være i stand til å dekke behovet. Den demografiske utviklingen tilsier at det blir flere eldre, og flere eldre med store og sammensatte behov for helsetjenester. Flere vil få livsstilsrelaterte sykdommer og avhengighetsproblematikken vil øke.

Det vil bli flere personer med psykiske lidelser som også vil ramme mange unge mennesker. Økende arbeidsledighet og store utfordringer med tanke på flyktningeproblematikk vil også få konsekvenser for helsevesenet.

Samhandlingsreformen har ført til at det trengs flere sykepleiere med spesialisert kunnskap i kommunene fordi en stor del av oppgavene som tidligere hørte til spesialisthelsetjenesten nå er overført til kommunal sektor. Det betyr at sykepleiere i kommunehelsetjenesten må inneha den kompetansen som før var sentralisert i spesialisthelsetjenesten.

All statistikk tilsier at vi trenger flere sykepleiere, men lite er foreløpig gjort for å øke utdanningskapasiteten. Istedenfor å starte denne viktige planleggingen, konsentrerer sentrale helsepolitikere seg om å bruke store ressurser på å spare helsekroner ved å foreslå en reduksjon av den kirurgiske akuttberedskapen ved noen av lokalsykehusene, blant annet i Narvik.

Sykehusalliansen i Narvik med god støtte fra sentrale aktører som legeforeningen og anestesilegeforeningen har for lengst kommet med motargumenter som svekker helseministerens agenda. Det synes som om at menneskeliv som står i fare når transport til nærmeste sykehus med beredskap blir lang og noen ganger umulig, ikke veier tungt nok for vår helseminister.

Kutt i kirurgisk akuttberedskap vil gjøre det vanskelig å innfri rammeplan i sykepleieutdanningen slik den fremstår i dag.

Det som hittil ikke har vært nevnt i debatten, er at utdanningen av helsepersonell vil lide hvis mange lokalsykehus mister sin kirurgiske akuttberedskap. For eksempel krever nåværende forskrift til rammeplanen for sykepleierutdanningen at 8 uker av praksistiden skal foregå ved kirurgisk avdeling. Hvis den kirurgiske aktivitet reduseres til kun å omfatte mindre dagkirurgiske inngrep, vil studentene ikke lenger få en fullgod praksisopplæring.

Man står i fare for at det totale antall tilgjengelige praksisplasser blir redusert. I tillegg vil mange nyutdannede sykepleiere ikke inneha den nødvendige kompetanse når det gjelder kirurgisk sykepleie. Færre praksisplasser kan medføre færre studieplasser lokalt.

En eventuell nedgang i nyutdannede sykepleiere vil merkes i nærliggende kommuner til de sykehus som mister sin status som fullverdige lokalsykehus. Nedleggelse av den kirurgiske virksomhet ved flere lokalsykehus vil også ha negative konsekvenser for utdanningen av leger, fysioterapeuter og annet helsepersonell. Alle disse utdanningene har allerede i dag problemer med å finne nok praksisplasser for sine studenter, og det i en tid der Norge trenger å utdanne flere helsearbeidere, ikke færre!

Som ansatt i en utdanningsinstitusjon er jeg bekymret for den utviklingen som skisseres for norsk helsevesen. At fullverdige lokalsykehus reduseres til sykestuer skaper utrygghet i befolkningen, og kan på sikt føre til fraflytting og økende sentralisering. En liknende utvikling har man sett i Sverige i de områder hvor man la ned lokalsykehustilbud.

Det etiske aspekt ved å sette menneskeliv i fare ved å legge ned akuttberedskapen, bør stå høyest på argumentasjonslisten, deretter bør det gjøres en konsekvensanalyse hva en slik endring vil bety for helseprofesjonsutdanningene.

Norge trenger flere velutdannede personer i helsesektoren i årene som kommer og ikke færre! Sentrale politikere bør vise at de tar demografiske statistikker på alvor og starte dette viktige arbeid i stedet for å bruke tiden på en omorganisering som vil sette lokalbefolkningens liv og helse i fare!

Gabriele Kitzmüller Førsteamanuensis, Phd UiT, Norges Arktiske Universitet Institutt for Helse og Osorgsfag, campus Narvik (tidligere avdelingssykepleier ved Narvik syke hus, kirurgisk avdeling)

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags