Ta nordlendingenes behov på alvor, Thorheim

Karl-Wilhelm Sirkka, tidligere Høyrepolitiker, statssekretær

Karl-Wilhelm Sirkka, tidligere Høyrepolitiker, statssekretær Foto:

Av
DEL

LeserbrevDet er en meget god beskrivelse av Narviks fortrinn i utvikling av næringsliv og livskvalitet for innbyggerne, som Bård Ludvig Thorheim leverer i sitt leserbrev i Fremover 14. juli. Thorheim er ingen hvem som helst, han er som oppgitt i brevet, kandidat til Nordland Høyres stortingsliste. Thorheim er også nominert som kandidat for nordlendingene/Nord-Norge til vervet som medlem av Høyres arbeidsutvalg som gir fast plass i partiets sentralstyre.

I et leserinnlegg på Nordnorsk debatt 5. februar 2020 skriver Thorheim at han har arbeidet i «politisk ledelse i det departementet som forvalter nordområdepolitikken» og gjennom dette arbeidet «har jeg stått på for Nord-Norges interesser ved mange viktige veiskiller». Viktige politiske veiskiller står nu i kø. Hva kan velgerne i nord forvente av Thorheim i sine sentrale politiske posisjoner i Høyre ved håndteringen av disse?

En uke senere besvarer Bård Ludvig Thorheim selv spørsmålet, i begrunnede forslag på hva som må til «for å snu befolkningsnedgang til oppgang» i Nord-Norge. Det skjer i et nytt leserinnlegg på Nordnorsk debatt 12. februar: «Nå må vi nordlendinger selv ta ledelse, legge planer, og utforme egen fremtid. Vi trenger en aktiv stat i nord som (..) tar urfolksspørsmål på alvor». Han nevner dette blant ett av «fem punkter som bør inn i nordområdemeldingen».

Det «vi nordlendinger» har merket oss, er at ledelsen i Høyre insisterer på at samene er Norges urfolk og at det herav følger behov for særrettigheter og særordninger blant annet innen fiskeri i Nord-Norge. En klargjøring fra Thorheim, som sannsynlig påtroppende medlem av arbeidsutvalget/sentralstyret i Høyre, om samenes politiske status som urfolk, er derfor nødvendig.

Det er flere grunner til at Bård Ludvig Thorheim bør si tydelig fra i spørsmålet om «urfolk» som, om jeg forstår ham rett, ikke er blitt tatt skikkelig på alvor hittil. Så fra nu av må det skje.

Allerede etter ett år etter at Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) igangsatte sitt arbeid med «urfolksspørsmål» – for øvrig i strid med H og FRPs Sundvollen-plattformen – kunne regjeringen i stortingsmeldingen om Sametingets virksomhet 2014 opplyse: «Sametinget har en bred oppgaveportefølje og virksomheten ved Sametinget har fellestrekk med arbeidet til både storting, regjering, departement og direktorat».

Over en 15 års periode har Thorheim jobbet i Utenriksdepartementet (UD) under skiftende regjeringer med nordområdepolitikk. I en felles orientering den 5. oktober 2016, også på Nordnorsk debatt, slapp politisk ledelse i UD og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) nyheten: Sametinget skal ha rollen som «regional samfunnsutvikler». I tillegg også rollen som partner i arbeidet med «videreutvikling og samarbeide om nordområdepolitikken». Dette samarbeidet skal ifølge UD og KMD foregå i «et nytt møtested mellom regjeringen, politisk ledelse i de tre nordligste fylkeskommunene og Sametinget». Møtestedet ble etablert samme år. Til høsten slipper UD nordområdemeldingen som sametingsrådet har vært involvert i utviklingen av.

Departementenes begrunnelse i offentligheten for å gi den samelandspolitiske eliten disse politiske og økonomiske privilegier, var at «urfolkenes rettigheter står høyt på dagsorden». Ved å vise til en sterkt omstridt, juridisk handleplikt, kommer talspersonene for regjeringen unna å begrunne reelt, Sametingets rolle i samfunns- og næringsutviklingen i nordområdene.

Denne diskriminerende utglidningen er neppe ukjent for Bård Ludvig Thorheim. Ei heller da sametingsrådet/NSR dro urfolkskortet i konsultasjoner med KMD, som så overkjørte folkevalgte i Narvik og fylkesmannen i Nordland.

Vår landsdel har mange bein å stå på; fiskeriene, havbruk, mineralutvinning, energi, leverandørindustri, marin bioprospektering, romteknologi, naturbaserte næringer som jordbruk, reindrift og reiseliv, og en tverrfaglig miks av utviklingskompetanse. Her må alle i landsdelen – uansett etnisitet – med likhet for loven som forutsetning, få bidra i et fellesskap i hverdagen, for å skape verdier for samfunnet og livskvalitet for seg selv, sin familie og sine naboer.

Torheim bør ikke tape av synet at Sametingets oppgave er knyttet til samisk språk og kultur. Hvilke fag- og utviklingskompetanse og kapital disponerer Sametinget som kan bidra til å skape arbeidsplasser, utvikling og vekst i Nord-Norge innen nevnte næringsområder?

Mener Thorheim at Sametingets rolle som «regional samfunnsutvikler» og «urfolkenes rettigheter» i fortsettelsen skal befinne seg høyt på dagsordenen i norsk innenrikspolitikk? «Høyre vil mot 2030 bidra til å videreutvikle Sametingets virksomhet». Står denne programposten fast? Og i så fall, vil Thorheim under programarbeidet foreslå å få den fjernet?

Et viktig politiske veiskille er rett rundt hjørnet; et ja eller nei til regjeringens lovproposisjon om konsultasjonsplikt (konsultasjonsskam). Vil Thorheim be partiledelsen om å sørge for at regjeringens diskriminerende lovproposisjon ikke fremmes på nytt, og at all utvikling av såkalt samepolitikk stilles i bero til Stortinget har tatt stilling til rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen? Gjør han det, viser Thorheim at han tar nordlendingenes, herunder samenes, behov på alvor.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags