Trafikkfarlige vogntog

Av
DEL

LeserbrevJeg har fulgt med på reportasjer og leserinnlegg i Fremover og på TV angående problemet med trafikkfarlige vogntog på norske veier. Spesielt ille er det på glatte og delvis gjensnødde vinterveier, men problemet er også aktuelt på regnvåte veier om sommeren. Ref. nyhetene i Fremover i går, 30.01.2019, kan det ta svært lang tid før Statens vegvesen får tillatelse til å kontrollere vogntogene og gi dem kjøreforbud på tollstasjonene i Sverige og Finland. Jeg antar at det gjelder for alle grenseoverganger fra Svinesund i sør, til helt nord mot Russland. På ferger med ankomst norske havner, har jo Statens vegvesen full anledning til å kontrollere hvert eneste vogntog som kjører på land.

Jeg mener at norske bedrifter, som sender gods på utenlandske vogntog, må ha rapporteringsplikt til Statens vegvesen, og ikke laste opp vogntog som de lett kan se er i trafikkfarlig stand. Man ser jo med et øyekast om de har kjettinger (de henger oftest på kroker utenpå vogntoget), og glattslitte dekk er da lette å se.

På grenseovergangene i nord MÅ det opprettes døgnkontinuerlige kontrollstasjoner PÅ NORSK SIDE, som et strakstiltak for å luke ut trafikkfarlige vogntog. Det finnes utkjøringsplasser på veien ned fra Bjørnfjell, sikkert også ned Skibotndalen og andre fjelloverganger her nord, og også sørover i landet. Vi hører om vogntogulykker nesten daglig fra en eller annen strekning i landet, og redselen for å trafikkere norske veier, spesielt vinterstid, vokser blant norske privatbilister og transportører. i Norge har vi fremdeles veier som er «gamle kjerreveier med asfalt på» som én så treffende kalte det i et innlegg i Fremover. Både E6 og grenseveiene er ofte dårlig brøytet, sporete og blir ikke strødd i kuldeperioder. Salting kan forekomme, men da må jo temperaturen tillate dette.

Vi privatbilister betaler en rundhåndet veiavgift til staten, som også forsyner seg rikelig når vi kjøper biler. Vi er ansvarlige for å holde bilen vår i orden og avpasse farten etter forholdene. Vi har også ansvar for våre passasjerer. For å tilfredsstille disse kravene, kjører jeg med kjettinger til alle fire hjul i bilen vinterstid, og skifter dekk før jeg når nedre grense for dekkdybde. Jeg kjører med piggdekk vinterstid. Jeg vet at det ikke er ønskelig fra myndighetenes side, men veiene her til lands blir ikke vinterstelt slik at jeg finner det forsvarlig å kjøre piggfritt. For all del: Det skal spares penger!

Jeg har hatt sertifikat i snart 50 år, og har heldigvis aldri vært innblandet i trafikkulykker som jeg har hatt skylden for, selv om jeg kjører mye. Ved to anledninger i den senere tid har jeg hatt «nestenulykker» med møtende vogntog. Så nå er jeg redd for å ferdes på veiene vinterstid. Jeg har ikke lyst å bli kvestet eller dø i trafikken, og jeg vil heller ikke medvirke til at mine medpassasjerer blir utsatt for fare.

Jeg er opprinnelig fra Oslo, (vinterstell av veier er ikke noe bedre i Sør-Norge), og reiser ofte sørover for å besøke familien. Selv om jeg liker å kjøre bil langt, tar jeg fly om vinteren. Og vi skal jo helst ikke fly på grunn av forurensing, får vi høre.

Her i Nordland, hvor jeg bor, er det populært å reise til Bjørnfjell på handletur en gang iblant. Det er jo bra for den norske handelsstanden at mange velger å la være å kjøre over grensen vinterstid på grunn av at risikoen for å møte farlige vogntog på veien er meget stor.

I påvente av at Bodil Rønning Dreyer og hennes folk i Vegdirektoratet skal få på plass sin tillatelse til å kontrollere vogntog på tollstasjonene, forlanger jeg på vegne av alle privatbilister at alle grenseveier fra Sverige og Finland skal ha døgnkontinuerlig kontroll. Hun sier i Fremover i går at prosessen med å få til grensekontrollen «forhåpentlig vil skje i vinter». Hvor mange vogntogulykker vil hun ha i mellomtiden? Hvor mange kvestede mennesker? Hvor mange skal dø?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags