Trenger vi en omskrivning av historien om Norge i krig?

Olav Sigurd Alstad, tidligere ordfører i Narvik.

Olav Sigurd Alstad, tidligere ordfører i Narvik.

Av
DEL

LeserbrevAv ulike årsaker synes det som befolkningen i det sentrale Østlandet, har et nokså fasttømret syn på krigshandlingene i Norge under 2.verdenskrig. Den resterende del av befolkningen kan nok leve med dette faktum. Verre er det at store deler av riksmedia med NRK i spissen, med hederlige unntak, deler denne oppfatningen.

Hva kan så grunnen være til at den norske befolkning etter hvert har et noe ulikt syn på de historiske fakta om krigshandlingene i Norge? Et svar synes nokså opplagt. Historien om 2.verdenskrig i Norge ble på femti-og sekstitallet skrevet av historikere tilknyttet Universitetet i Oslo. Kildene var sterke og innflytelsesrike røster i Hjemmefronten. Personer omkring Hjemmefrontmuseet og sentrale personer i i Arbeiderpartiet hadde mange grunner til å understreke sin viktige del av denne historien.

HVA LÆRTE SKOLEN OSS?

Historieundervisning i grunnskole og videregående skole, har stort sett vært preget av denne «offisielle» fremstilling. Jeg er født i 1946. Historiebøkene i grunnskolen og videregående skole, var i min skoletid preget av krigshandlingene i det sentrale Østlandet, og Konge og regjerings vanskelige valg.
Jeg er på ingen måte ute etter å redusere hjemmefrontens innsats i det sentrale Norge. Heller ikke underkjenne at soldater på Østlandet, med begrensete midler gjorde en hederlig innsats mot en brutal overmakt. Betydningen av Bluchers skjebne var selvsagt viktig.
Det kan likevel ikke være noen som helst tvil om at de mest dramatiske og betydningsfulle krigshandlingene foregikk i Nord Norge. En av de viktigste grunnene til Nazistenes angrep på Norge, var å få kontroll på den svenske jernmalmen som ble skipet over Narvik. Dessuten ville kontroll av kysten gi tyskerne et glimrende utgangspunkt for å angripe allierte konvoier som transporterte livsviktige forsyninger til Murmansk i Sovjet.


KALDE FAKTA

Jeg har ikke til hensikt å gjennomgå de omfattende krigshandlingene i Narvik og de omliggende distrikter. Men følgende faktum bør likevel understrekes.
Tidlig på morgenen 9. april torpederes de norske krigsskipene» Norge» og» Eidsvoll» på Narvik havn. 276 unge nordmenn er krigens første offere.
Et av 2.verdenskrigs største sjøslag foregikk på Narvik havn og i Rombaksfjorden. 64 krigs- og handelsskip ble senket. Seks tusen sjømenn (inkludert handelsfartøy) mistet livet. Hitler mistet ti av sine mest moderne destroyere. Et sviende nederlag for den tyske marine. Den britiske marine hadde også et betydelig tap av krigsskip.
De østeriske soldatene under ledelse av General Dietle med krigserfaring fra invasjonen i Polen, ble stanset av 6.divisjonen på Lapphaugen. General Gustav Fleischer mobiliserte uten å nøle forsvarsenhetene i Nord Norge – i motsetning til sine kolleger lenger sør. I fjellkrigen som foregikk fra 14.april til 10.juni ble tyskerne drevet fra skanse til skanse. Jeg nøler ikke med å karakteriser dette som de hardeste og dristigste kamper som fant sted i Norge under 2.verdenskrig. Hvordan norske soldater med to måneders trening og begrenset våpentilgang klarte dette, er bare utrolig. Syd for Narvik bekjempet den polske brigade tyskerne i harde kamper,
Den 28.april inntar kompanier fra den franske fremmedlegionen og IR15 Narvik etter et svært blodig og brutalt slag. Støttet av ildkraft fra de britiske krigsskipene klarte de allierte noe mange trodde var umulig. De som har sett stedet hvor de allierte gjorde landgang, kan knapt skjønne hvordan.
I kampene i og rundt Narvik falt 2450 soldater. Ingen andre kamparenaer i landet var i nærheten av slike tall. Hitler hadde møtt sitt første nederlag under 2.verdenskrig.


ALLIERT INVASJON I NORD NORGE?

Hitler var lenge overbevist om at en alliert invasjon ville komme i Norge. 300.000 tyske soldater var bundet til Norge. Av disse 300.000 var halvparten stasjonert i Nord Norge. Disse 150.000 var rutinerte soldater med lang kamperfaring - i motsetning til de stasjonert lengre sør. Store forsvarsverk bl.a. i Harstad og Steigen var bygd ut. Store deler av Hitlers krigsflåte var konsentrert i de nordlige farvann med slagskipet Tirpitz i spissen. Da Finnmark og Nord Troms var brent ned skulle forsvarslinjen etableres i Lyngen som nordligste punkt og Narvik som det sydlige. Dette skulle demme opp mot et bl.a. sovjetisk angrep.
Dessverre er det ikke mulig i en kort avisartikkel å dokumentere den nordnorske dimensjonen i krigsdramaet. Journalisten Alf R. Jacobsen har gjennom sine bøker på en glitrende måte dokumentert landsdelens betydning. Men det synes ikke å ha gitt spesiell gjenklang i akademiske kretser ved våre universiteter. Selv ikke Universitetet i Tromsø synes å ha tatt tak i denne utrolig viktige del av nordnorsk og norsk historie. Riksdekkende media har stort sett beholdt sin tradisjonelle historieoppfatning. Derfor ikke merkelig at Nord Norge, og spesielt Narvik, blir en parentes i NRKs jubileumsprogram om 75årsjubileet for fredsslutningen. På vegne av den nordnorske befolkning, på vegne av militære mannskaper i alle forsvarsgrener og på vegne av allierte styrkers heltemodige kamp, er det en skam hvordan denne delen av vår krigshistorie blir skjult.



Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags