UiT-fusjonene: Samarbeid var oljen som fikk maskineriet til å fungere

50 år: UiT feirer i 2018 50 år som universitet, og har siden den formelle åpningen av Kong Olav V i Tromsø Domkirke i 1972 vokst til å bli Norges tredje største universitet med om lag 17.000 studenter og 3.500 årsverk. Den sterke veksten er blant annet en følge av fusjoner.

50 år: UiT feirer i 2018 50 år som universitet, og har siden den formelle åpningen av Kong Olav V i Tromsø Domkirke i 1972 vokst til å bli Norges tredje største universitet med om lag 17.000 studenter og 3.500 årsverk. Den sterke veksten er blant annet en følge av fusjoner.

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

I avisene leser vi daglig om problemer i fusjonen mellom Finnmark og Troms fylke. Da er det interessant å tenke tilbake på de erfaringene vi høstet i tilsvarende prosesser.

DEL

LeserbrevUiT–Norges arktiske universitet (UiT) har studietilbud på ni steder i Nord-Norge. I Alta, Hammerfest og Kirkenes i Finnmark. I nabofylket Troms i Harstad, på Bardufoss og i Tromsø og i Nordland i byene Narvik, Mo i Rana og Bodø. Lokaliseringen vår i landsdelen viser at UiT tar navnet sitt på største alvor og dermed har etablert studietilbud også på Svalbard.

Allerede i 1918 lanserte Hans A Meyer, politiker og næringslivsmann fra Mo i Rana (!), tanken om et universitet i Tromsø. Tidlig på 1960-tallet kom universitet i Tromsø på den rikspolitiske dagsorden og 28. mars 1968 vedtok Stortinget å opprette universitetet.

UiT feirer i 2018 50 år som universitet, og har siden den formelle åpningen av Kong Olav V i Tromsø Domkirke i 1972 vokst til å bli Norges tredje største universitet med om lag 17.000 studenter og 3.500 årsverk. Den sterke veksten er blant annet en følge av fusjoner. I 2009 med Høgskolen i Tromsø og 1. august 2013 med Høgskolen i Finnmark. 1. januar 2016 fusjonerte universitetet med Høgskolene i Narvik og Harstad, og har i dag campus (avdelinger) i Alta, Tromsø, Harstad og Narvik.

UiT framstår i dag som et moderne breddeuniversitet og som en av de helt sentrale utdanning- og forskningsinstitusjonene i Norge.

I avisene leser vi daglig om problemer i fusjonen mellom Finnmark og Troms fylke. Da er det interessant å tenke tilbake på de erfaringene vi høstet i tilsvarende prosesser.

Vi fire som skriver dette underviser alle på Handelshøgskolen i Alta, Tromsø, Harstad og Narvik.

Fusjon skaper synergier

Det å skape et bilde av noe større og mer konkurransedyktig enn det partene hver for seg står for, erfarer vi som svært motiverende. Fordi vi i utgangspunktet hadde forskjellige kvaliteter og spisskompetanser opplever vi Handelshøgskolen som en langt mer konkurransekraftig institusjon nå enn før fusjonene.

Da fusjonen var vedtatt var det vår utfordring som lærere å samordne fagplaner og undervisning. Vi samlet oss raskt om målsettingen om å skape bedre undervisning for våre studenter. Da ble alle praktiske valg kun virkemidler til å oppfylle målsettingen, noe som gjorde det enklere å bli enig.

Det er tankevekkende at om en organisasjon mangler målsetting, har det ingen betydning hva menneskene gjør, fordi organisasjonen mangler det overordnede kriteriet å vurdere aktivitetene mot. Som lærere er det studentenes læringsutbytte som er viktigst og som vi vurderer våre læringsaktiviteter mot. Vi erfarer at en felles overordnet målsetting er avgjørende for at det praktiske fusjonsarbeidet skal være meningsfullt og dermed ha mulighet for å lykkes.

Samarbeid krever respekt

Gjensidig respekt er forutsetningen for et godt samarbeid. Med sterke fagpersoner og med bred og variert undervisningserfaring var gjensidig respekt ingen selvsagt premiss for samarbeidet. Derfor valgte vi stikkordene samarbeid og synergi, et valg som har fått vår gruppe til å fungere sammen allerede fra starten. Det betyr ikke at faglig eller pedagogisk uenighet har manglet. Tvert imot. Men faglige og pedagogiske diskusjoner har utviklet oss, slik at vi opplever undervisningen på alle fire campus som bedre enn før fusjonene. I ettertid ser vi at valget av samarbeidslinjen har vært oljen som har fått maskineriet til å fungere og at gjensidig respekt har vært forutsetningen for å produsere framdrift og gode resultater.

Sammen med landsdelen inn i framtiden

I løpet av de siste fire årene har UiT vært gjennom to store fusjoner. Vi har trengt denne tiden til å jobbe oss sammen og skape en felles plattform for framtiden. Strategiplanen for UiT mot år 2020 kaller vi «Drivkraft i nord». Det er ikke uten grunn, i inneværende år har UiT vedtatt ny organisasjonsplan, samtidig som nye personer er kommet inn i ledende stillinger. Ved vårt fakultet er blant annet ny dekan ansatt, og handelshøgskolen har fått ny instituttleder som starter sitt spennende virke fra 1. januar.

Med fusjonsarbeidet bak oss, betyr det at vi selv kan bestemme veien videre. Her ser vi allerede at digitaliseringen gir muligheter for å nå fram til nye studenter, der studentene bor. I denne sammenheng er det gledelig å registrere at campus Alta, som er handelshøgskolens ansvarlige for nettundervisning, allerede har cirka 500 studenter i landets hovedstad, Oslo.

Kanskje neste strategiplan for UiT–Norges arktiske universitet bør kalles «Drivkraft fra nord»?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags