UIT-PROFESSOR LEVERER POLITISK LISSEPASNING TIL SAMELANDSIDEOLOGENE

Karl-Wilhelm Sirkka

Karl-Wilhelm Sirkka Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Sentralmyndighetene har nylig fått i hendene et nytt politisk parolebegrep som de kan vise til, når de får behov for å legitimere nye, såkalte samepolitiske tiltak. «Det samiske Vi» er det siste i rekken av samepolitiske parolebegrep, lansert tidligere i august av Svein Jentoft. Jentoft er professor ved UiT/Norges Fiskerihøgskole.

Det Jentoftske «det samiske Vi» føyer seg i rekken av samepolitiske parolebegreper og hurraord som «det samiske», «det samiske perspektivet», «samiske verdier», «samiske interesser», «det samiske prosjektet», «det samiske grunnsynet», «urfolksdimensjonen», «urfolksfeltet» og «urfolksrettigheter» som vekselsvis etter århundreskiftet, har vært «lønnsomme» gjengangere i utvikling av såkalt samepolitikk. Det konkrete innholdet i parolebegrepene er det aldri blitt redegjort for. «Det samiske Vi», vil forsterke tidligere parolebegreper, og brukes som tåkelegging, avsporing, for å forvirre samt for å kamuflere systemisk og systematisk diskriminering.

Uten «det norske Vi’et» «ville (vi) ikke visst hvem vi er (..). Å være norsk betyr ikke det samme i dag som det gjorde før. Det norske, hva nå det enn er, endrer seg med tiden (..)», skriver Jentoft.

Så hva med det samiske Vi’et? Samene i Norge er en språklig, kulturelt og genetisk blandet befolkning, Dette ble påpekt i boken «Finnmark, Russisk Lappland og Nord-Karelen» (1871) som ble skrevet av professor Jens Andres Friis», - en av grunnleggerne av samisk språkvitenskap: Friis skrev at «Lapperne neppe nogetsteds længer udgjør en ren Race, men at der allerede fra gammel Tid af flyder baade norsk, svensk, finsk, og russisk Blod i deres Aarer..».

I tiden etter at Friis påpekte dette, er samene i ennå større grad blitt en blandet befolkningsgruppe. Statistisk Sentralbyrå (SSB) drøfter dette, blant annet i et eget hefte, utgitt i etterkant av folketellingen i år 1875. Allerede da ble det påvist at befolkningen i Troms og i Finnmark i betydelig grad, var av blandet opphav. Folketellingen i 1875 viste også at 65 % av alle samene som var bosatt i Finnmark på dette tidspunktet, var gift med en ikke-same.

«Kultur og språk er ikke lenger bærebjelken i samemanntallet» dokumenterer forfatter i samisk historie og kultur Odd Mathis Hætta i boken «Samer og samiske forhold i navn og tall». Opprinnelig var kulturen, inkludert språket, det grunnleggende og bærende prinsipp i definisjonen av same. Hætta og professor, Ivar Bjørklund, UiT, betegner disse som essensielle samer. (Hætta har blant annet vært førsteamanuensis Høgskolen i Finnmark, redaktør av den samiske avisen Ságat, sjef for NRK-Samiradio, nu NRK Sapmi, og konsulent hos skoledirektøren i Finnmark).

Nu «er det ikke lenger kulturen og språket som er bærebjelken i samemanntallet, men rase og blod. Å basere et manntall på rase og blod i vår samtid, er en farlig vei å gå», skriver Hætta. «De (essensielle samene) er sterkt mindretall i Sametingets valgmanntallet i forhold til de konstruerte samer. Det er de som gjennom mange generasjoner er blitt fornorsket og har sin identitet knyttet kun til bestemmelsene i sameloven om at en av deres oldeforeldre kan ha behersket samisk. Men de kan ikke dokumentere det. De kan ikke samisk og skiller seg heller ikke kulturelt fra den øvrige befolkningen», skriver Odd Mathis Hætta videre. Også Bjørklund viser til begrepet «konstruerte samer» i sin forskning.

Sametinget har en vervekampanje på gang for å få nye generasjoner til å melde seg inn i Sametingets valgmanntall. Ca 17.000 norske statsborgere er innmeldt i samemanntallet hvor konstruerte samer som er økende, utgjør flertallet. I Finnmark, Troms og Nordland tilsvarer innmeldte i samemanntallet i forhold til stemmeberettigede henholdsvis ca 13-14% (halvparten på kysten), ca 2,6 % og ca 0, 8 %).

Ifølge Jentoft representerer disse «det samiske Vi». De har som kjent de samme rettigheter som «det norske Vi-et» pluss særrettigheter. Men for Jentoft holder ikke dette, han skriver: «for å bli jevnbyrdig med det norske skal det samiske Vi-et «opp» og ikke ned for at det skal bli balanse». Hvor skal dette ende; - i en delstat? Hvor lenge skal kommende generasjoner måtte betale for urett som andre tidligere kan ha eller har begått?

«Hva samene vil kjempe for, og hvordan og hvor lenge de vil arbeide for å skape sitt moderne Vi, er opp til dem selv å avgjøre», mener Jentoft. Samelandsideologene har fått skrevet inn det samme budskapet i Nordisk samekonvensjon kapittel V, artikkel 34 næringer: «Næringsutøvelse og ressursutnyttelse skal fortsatt regnes som samisk kulturutøvelse selv om nye hensiktsmessige driftsformer blir innført i samsvar med den alminnelige samfunnsutviklingen».

Det var i en kronikk på Nord Norsk debatt at Jentoft lanserte «det samiske Vi». I en undertekst til kronikken i opplyser redaksjonen at kronikken er «tredje og siste kronikk i en serie fra Svein Jentoft om samepolitikk og samisk identitet». Jentoft bør ikke slippe unna med dette. Han bør skrive og be om å få publisert en fjerde kronikk hvor han som professor ved Norges UiT/Norges fiskerihøgskole problematiserer «samisk kulturutøvelse», relatert til sitt fagområde; i form av fiske i «sjøsamiske områder» i Nordland og Troms som kulturvern.

Jentoft kjenner til at i Nord Norge er regionale fiskerimyndigheter pålagt å utøve en ordning med etnisk- og avstamningsbasert, begrunnet forskjellsbehandling innen fiskeriene med tildeling av tilleggskvote til fiskere bosatt i de områder i den enkelte kommune hvor Sametinget mener det bor sjøsamer.

«(..) siden samiske og norske fiskerimønstre er identiske, er det ikke snakk om en spesiell samisk fiskeriutøvelse. Etnisk orientert fiskeripraksis finnes ikke» (professor Peter Ørebech, UiT, i «NOU 2001:34 Samiske sedvaner og rettsoppfatninger»). Det fiskes altså ikke «på gamle måten» i sjøsamiske områder.

Solberg I-regjeringen opprettet det politiske forvaltningsorganet Fjordfiskenemda med tre medlemmer utpekt av Sametinget. Nordland, Troms og Finnmark utpeker et medlem hver. Når eksempelvis fiskerireguleringer i Nordland skal tilrådes, har Nordland en stemme i nemnda og Sametinget tre. Og når Sametinget og Nærings- og fiskeridepartementet forhandler, blir det fiskeripolitiske miljøet og private næringsinteresser satt på gangen.

For at «det norske» skal «bli jevnbyrdig» med «det samiske», må forskjellsbehandlingen blant annet innen fiskeripolitikk og forvaltning opphøre. Det må til «for at det skal bli balanse», Jentoft. Professor Svein Jentoft leverer en lissepasning til samelandsideologene. Og det var antagelig hensikten.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags