– Jeg slapp en brannbombe i kommentarfeltet

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LederJeg kom tilbake mørbanket – men ganske mye klokere.

Sats på Bjerkvik. Få på plass gode tomter både for næring og boliger. Puss opp barneskolen – og nyt godt av fordelen ved å bli en bydel. Med badeland og splitter ny ungdomsskole i byen.

Alt annet enn vakkert i Bjerkvik-ørene

Det høres egentlig ganske vakkert ut. Dette var også hovedbudskapet mitt da jeg postet dette budskapet på Bjerkvikposten. Et nettforum på Facebook med i underkant av 2.000 medlemmer. Årsaken var en tiltakende misnøye i kommentarfeltene – fordi budskapet over også hadde blitt flagget i en Fremover-leder. Men det var alt annet enn vakkert i Bjerkvik-ørene. Det var en brannbombe.

Sliter med forgubbing

Men først litt bakgrunn. Bjerkvik er ei bygd som sliter med en voldsom forgubbing. Siden 1999 har antallet unge under 20 år sunket med 175 innbyggere. Til tross for at det er en bygd med en imponerende infrastruktur med tanke på at knapt 1200 innbyggere bor der. Et næringsliv med spydspisser som Bjerkvik Tekniske Verksted og Visinor, tre dagligvarebutikker, flere spisesteder, kunstgressbane, idrettshall, konsertscene, langrennsstadion.

Narvik-halvøya sin skyld

I Bjerkvik er det en gjengs oppfatning at motgangen det er Narvik-halvøya sin skyld. Her sitter politikerne og konspirer mot stakkars bjerkvikinger. Da forsvaret trakk seg ut på 80-tallet tilfalt en god porsjon omstillingsmidler. Selv om det i dag er et brukbart antall arbeidsplasser – er man ikke i nærheten av hva man hadde.

Min teori er at det er altfor lettvint å skylde på Narvik. Og at den største fienden Bjerkvik har hatt er avstanden til Narvik-halvøya. For i bydeler som Håkvik og Bjerkvik kryr det av barn og unge. Uten at disse har verken ungdomsskoler, basseng, idrettshall, spisesteder eller butikker. Men de har attraktive tomter. Og de er i overkommelig avstand til arbeidsplasser i Narvik.

– Men dette var altså en brannbombe

Derfor er det min teori at Bjerkvik ved å gå fra å være en bygd til å bli en bydel vil kunne bli hele regionens mest attraktive byområde. Det kan hende det er rett – byutvikling er ingen eksakt egenskap. Men dette var altså en brannbombe.

For selv om den første kommentaren på stykket var bifallende nikk fra rørleggermester og by-tegner Reidar Hanssen fra Evenes, skulle stemningen fort snu. «FJERNE UNGDOMSSKOLEN» og «STENGE BASSENGET». Er redaktøren gal? Nå er det By1 igjen – skal bare ha og ha! Stemningen skrudde seg opp. Jeg forsøkte pent å forklare. Men fikk stort sett ikke annet enn trøbbel tilbake. Det tok rett og slett fyr. Bjerkvik-ungene skal da ikke gå på en storskole i byen – og i hvert fall ikke sitte i buss. Såpass dro det seg til at uttrykket Bjexit ble lansert. Altså en utmelding av hele kommunen og opprettelse av en ny kommune i nord. Da kunne man jo til og med få vinmonopol.

Det gikk en jævel i nyhetsredaktøren

Det gikk en jævel i nyhetsredaktøren og jeg bestemt meg for å svare. Man måtte telle til ti noen ganger, men det ble ganske mange titalls kommentarer og debatter. Og mellom utskjellinger og utmeldinger lå det faktisk opptil flere tilsvar som bak strupetak hadde noen seriøst gode poenger.

Fremover har på lederplass snakket varmt om retninger Narvik kommune har tatt i skolestrukturen. Legg til rette for nære barneskoler. Sats gjerne på kun en stor ungdomsskole – hvis man klarer å bygge et hensiktsmessig bygg. Det er viktigere å bruke pengene på lærerkompetanse og ett moderne bygg – enn å gå for mindre enheter på ungdomsskole-trinnet. For skolebudsjettet er trangt, og en slik prioritering vil også være en nedprioritering av helt nødvendig kompetanseløft hos lærene og muligheten til å levere state of the art innen teknologi.

Fra Bjerkvik vil en mulig ekspress-skolebuss ifølge mine mattekunnskaper ta ti minutt. Så reisetiden vil ikke være noe problem – sånn teknisk.

Tok frem brannslukkeren

Likevel måtte jeg til slutt frem med brannslukkeren. Jeg tok retrett – og modererte meg ganske kraftig. I disse Trump- og Brexit-tider har vi i media stadig blitt beskyldt for å miste grasrota. Samtidig skal også vi i media forsøke å se mer overordnet på ting. Der enkelte bjerkvikinger tar til orde for å legge bassenger og store skoler til seg – vil det åpenbart være et stort svik mot barn og unge i Beisfjord og Håkvik. Og skal Narvik-regionen bli attraktiv trenger man et så sterkt som mulig sentrum. Å legge fellesfunksjonene hit er både strategisk og økonomisk helt rett.

Føler seg utestengt

Men grasrota i Bjerkvik er foreløpig ikke klar – og årsaken er en faktor som nok jeg har undervurdert kraftig. Og det er bompengesatsen over Hålogalandsbrua. For 200 kroner t/r vil nok sørge for at bydel Bjerkvik vil slite med å ta ut sitt potensial. Og selv om bussende barn ikke skal betale bompenger har det noe med bevisstheten til Bjerkvik å gjøre. Man føler seg rett og slett utestengt.

Der lærte min lille facebook-helg i Bjerkvik meg at vi i Fremover og regionen ellers har en jobb å gjøre rundt bompengene. Månedstaket per bil er forslått til over 5.000 kroner. Det blir voldsomt mye penger og skaper en helt unødvendig barriere. Derfor bør både narvikinger, bjerkvikinger, bomselskap og politikere sammen lete etter gode løsninger. Gode bussforbindelser, arbeidsgivere som premierer car-poolere, elbil-rabatt eller rett og slett et mye lavere månedstak er grep alle må jobbes med.

– Takk til kommentarfeltet

Jeg har fortsatt tro på at bygda er mye mer attraktiv med en splitter ny ungdomsskole ni minutt unna Bjerkvik torg. Men før vi vet mer om kommunikasjonsmønster og kostnader bør ungdomsskole-trinnet fredes frem til bjerkvikingene selv vurderer flytting.

Derfor: Takk til kommentarfeltet. Inni all støyen lærte jeg noe av å besøke deg.

PS! Selv om jeg endret standpunkt og lærte masse synes jeg også at mange bjerkvikinger bør gå i seg selv. Etter åtte år i Narvik, med et brukbart stort nettverk i regionen har jeg fortsatt til gode å høre en eneste konspirasjonsteorier mot Bjerkvik. Jeg har dog fått mange hint om at det kan være vanskelig å få til noe samarbeid. Mye av både språkbruk var ikke spesielt hyggelig. Fremovers tro på Bjerkvik er ekte og den er sterk. Men møtes alle som ønsker å samarbeide med Bjerkvik på samme måte bør nok noen og enhver i bygda reflektere litt over hva slags velkomst man gir folk. Både i kommentarfelt og på andre arenaer….

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags