Bomavgift på ville veier?

Artikkelen er over 2 år gammel

Avgifter er noe av det mest rettferdige vi har. Samtidig er det til tider ingenting som føles mer urettferdig.

DEL

LederMan kan få inntrykk av at selskapet bak bompengeselskapet Hålogalandsbrua nå karrer til seg penger der de ser det er penger å hente for å finansiere Hålogalandsbrua. At de putter et sugerør i Trældaltunnel-kassa når tunnelen nå er nedbetalt. Sånn er det selvsagt ikke, men urimeligheten ved at vi fortsatt betaler bompenger for en tunnel som er ferdig finansiert, for å finansiere en bru som er kraftig forsinket, kan nok mange kjenne på.

Søndag kunne Fremover fortelle at det er krevd inn rundt 110 millioner kroner i bompenger mellom Narvik og Bjerkvik. Trældaltunnelen, som kostet rundt 200 millioner kroner å bygge, skulle delfinansieres av bompenger fra bilistene som kjører gjennom tunnelen. I alt skulle vår andel av finansieringen utgjøre vel 70 millioner kroner. Det betyr at det er samlet inn 40 millioner kroner mer enn det bilistenes andel av tunnelen var, penger som går direkte til å finansiere byggingen av Hålogalandsbrua. Helt i henhold til det som har vært bestemt, og trolig ikke spesielt overraskende når det jo er Hålogalandsbrua AS som krever inn pengene også for Trældaltunnelen.

LES OGSÅ:

At det fortsatt kreves inn bompenger, selv om den nye Trældaltunnelen er ferdig betalt, og at det overskytende beløpet skal gå til å finansiere Hålogalandsbrua som åpner først neste sommer, får næringsdrivende og lokalpolitiker Magne Skogås fra Avenes til å se rødt. «Dette er rent landeveisrøveri; en spleis jeg ikke er villig til å være med på». Hans poeng er at brua er kraftig forsinket. Den skulle vært åpnet nå, og det betyr at bilistene som kommer vestfra nå i realiteten betaler for eksempel for å kjøre til Sverige. Mens bompengeinnkrevingen i denne retningen etter planen skulle vært avsluttet.

LES OGSÅ:

Det er som sagt ikke vanskelig å forstå at dette føles helt galt. Og Skogås får også støtte fra politisk rådgiver i Norges Automobil-Forbund (NAF), Line L. Osfoss. Til Fremover sier hun: «Vårt syn er at det er urimelig at kostnader som følge av forsinkelser blir veltet over på brukerne». Og legger til: «Men så lenge Stortinget, fylkesting og kommuner har akseptert en forskuddsinnbetaling, så er det lite å gjøre med det».

At det kreves inn avgifter fra veier som går til å finansiere prosjekt helt andre steder enn der du kjører selv, er ikke nytt eller uvanlig i Norge. I Rogaland har for eksempel en stor andel av en ganske kostbar fergebillett over Boknafjorden, mellom Haugesund og Stavanger, gått til å finansiere den såkalte T-forbindelsen. En tunnel under Førresfjorden som du bruker hvis du skal til eller fra Karmøy eller Haugesund. Skal du til eller fra Bergen, ser du ikke annet enn skiltene som peker i retning Karmøy og Haugesund gjennom den nye tunnelen. Du kjører ikke engang en bitte liten bit av den nye veien fergebilletten din har vært med på å finansiere flere år før tunnelen åpnet. Og på denne måten ble det samlet inn rundt 850 millioner kroner – nesten halvparten av det tunnelen kostet, og det før noen i det hele tatt kunne svinge inn på veien mot tunnelen fra E39 på vei fra fergekaia. Resultatet var imidlertid at tunnelen nesten var nedbetalt da den åpnet i 2013, og dét kom bilistene til gode ved at bompengeavgiften ble lavere.

I Narvik-regionen betaler vi altså på Hålogalandsbrua på forskudd, og det vi betaler inn nå kommer oss forhåpentligvis til gode ved at perioden det blir bompengeavgift på brua blir kortere. Og selv om Skogås har et poeng når han sier at du nå betaler for å komme deg til Sverige, et reisemål du selv etter neste sommer ikke trenger å kjøre over Hålogalandsbrua for å komme til, får også Skogås før eller siden behov for å kjøre brua. Men Norge er bygget på avgifter, og skal man se på urettferdigheten i enkeltavgiftene ut fra hva du selv eller andre har eller får nytte av, kommer du til å sprekke ganske tidlig. Vi har veldig mange vei- og bilavgifter i Norge. Bare en liten andel av dette går direkte til nye veier og vedlikehold, eller noe du og jeg har direkte nytte av som bilister. Eksempler på slike avgifter er engangsavgiften, omregistreringsavgift, bensinavgift og dieselavgift.

Og ikke minst årsavgiften, som fra nyttår blir trafikkforsikringsavgiften. Den må alle som eier en bil de skal kjøre betale. Du trodde kanskje disse pengene, som du betaler hvert eneste år for å ha bil, kommer deg som bilist til gode? At pengene brukes til å bygge nye veier, bruer, vedlikeholde skilt og gatelys? Nei, pengene du betaler inn når du får deg en bil går rett inn i statskassa og er ikke øremerket til noe som nødvendigvis har med vei og trafikk å gjøre. Pengene går rett inn på konto til finansdepartementet, og fordeles herfra ut til det som er vedtatt i budsjettene – til fellesskapets beste.

Og da er vi ved det som er kjernen: Det du gir ett sted, kommer andre til gode et annet sted. Og det andre gir ett sted, kommer deg til gode her. Og Hålogalandsbrua – om du skal bruke den eller ikke – er et av de viktigste samferdselstiltakene i regionen på lang tid. Den knytter oss tettere sammen med omverden; gir kortere reisevei til flyplassen på Evenes og rutene som tar oss ut i den store verden. Den gir kortere reisevei til nødvendige helsetilbud i Tromsø, og fødende en mer behagelig og ikke minst kortere reise til sykehuset i Harstad fra et sommerstengt fødetilbud i Narvik. Og sparer samfunnet for store penger i færre ulykker rundt Rombakksfjorden og kortere reiser for tunge kjøretøy på en tungt belastet europavei gjennom regionen.

Bompengeavgiftene er å bidra til fellesskapet. Så rettferdig og urettferdig er det.

God helg!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags