Vi må løse opp logistikknutene

Tolldirektoratet har ikke forstått viktigheten av å ha døgnåpen tollstasjon over Bjørnfjell for en av Norges aller viktigste næringer.

Tolldirektoratet har ikke forstått viktigheten av å ha døgnåpen tollstasjon over Bjørnfjell for en av Norges aller viktigste næringer.

Logistikknutepunktet Narvik har store knuter som snart må løses opp. Vi må bli enda mer attraktive som et sentrum for godstransport på vei, bane og i lufta.

DEL

Ukeslutt:Fredag går Havbrukskonferansen 2018 av stabelen i Narvik. Programmet er tettpakket med foredragsholdere som skal snakke om havbruk som vekstfaktor i fylket vårt, om bærekraft i havbruksnæringen, om ringvirkninger og miljøutfordringer og ikke minst om Narvik som havbrukskommune og hvilket potensial som ligger i sjømatnæringen for kommunen.

En havbruksplan er under arbeid, og Narvik tar viktige skritt på veien for å lære, forstå og få bedre innsikt i hva det vil si for Narvik å eventuelt åpne for havbruk og sjømatnæringen i kommunen. Havbrukskonferansen er ett slikt skritt. Om bare drøyt ett år – når Tysfjord, Ballangen og Narvik blir Nye Narvik – får vi havbruk i kommunen. Hvordan forvalte dette potensialet i en kommune som i utgangspunktet sa nei til havbruk for flere år siden? Hvordan håndtere en næring det er delte meninger om, men som uten tvil også representerer noe som skaper vekst i regionen? At næringen skaper vekst vet vi fra kommunene rundt oss, for eksempel på Senja der Troms Folkeblad i forrige uke kunne fortelle at Salmar etablerer verdens mest avanserte laksefabrikk som vil gi mellom 300 og 400 nye arbeidsplasser. Nye arbeidsplasser i en næring i vekst blir garantert tema på Havbrukskonferansen i Narvik i dag.

Et tema som derimot også burde være på agendaen både på konferansen og politisk i det daglige, er den proppen i systemet Narvik kan være i ferd med å bli når det kommer til sjømatnæringen. Og da tenker jeg ikke bare på den manglende viljen til å åpne opp for oppdrett og havbruk i Ofotfjorden. Jeg tenker på logistikk. Narvik er allerede logistikknutepunktet for sjømatnæringen. Flere hundre tusen tonn med fisk kjøres til Narvik og fraktes videre med tog, eller kjøres over Bjørnfjell med vogntog, men vi begynner å få store knuter på tråden som vil oppleves som propper om vi ikke snart får løst dem opp.

For å ta den første og mest omtalte knuten først: Ofotbanen. Hvert år fraktes noen tusen vogner med gods via Ofotbanen; det meste fisk som skal ut i det europeiske markedet via Sverige og Oslo. Med økt gods i tillegg til malmtransporten vil kapasiteten på et tidspunkt blir sprengt. Prognosene til Bane NOR viser faktisk at det allerede i 2020 vil være umulig å videreutvikle banens kapasitet. Og med både snøskred og tunnelbrann friskt i minne vet vi også at risiko for driftsstans er større enn vi er komfortable med. Dobbeltspor på Ofotbanen, med flere tunneler mellom Narvik og Katterat enn dagens trasé har, opprettholder man også en regularitet – enten det er for tørt i været eller for mye snø på bakken.

Og mens vi er på Bjørnfjell kan vi bevege oss til europaveien der vi finner to flaskehalser: En vei utsatt for varierende vintervær og ikke minst en kveldsstengt tollstasjon. For å ta det første først: Det skal ikke mye snø til før tunge kjøretøy kan få problemer opp bakkene på E10. Hyppigere brøyting og godt veivedlikehold er den kortsiktige løsningen som må på plass her, og bedre systemer for varsling når veien faktisk er stengt slik at ikke flere tunge kjøretøy sendes oppover den bratte veien når vogntogene allerede står.

Men det ene henger ofte sammen med det andre, og nå er vi kommet til proppen som nok koster sjømatnæringen i nord mest hodebry og fortvilelse: Tollstasjonen. I dag stenger den klokken 02 om vinteren og klokken 23 om sommeren og høsten i ukedagene. Tolldirektoratet har ikke forstått viktigheten av å ha døgnåpen tollstasjon over Bjørnfjell for en av Norges aller viktigste næringer. Én ting er at døgnåpen tollstasjon kanskje vil gi så mye som 18 nye arbeidsplasser til vår region, når de ansatte må gå skift hele døgnet. En helt annen ting er at vi legger til rette for sjømatnæringen, som i dag tilpasser lakseslaktingen for å rekke tollstasjonen før den stenger. På dårlige vinterveier og med frister å forholde seg til, sier det seg selv at det innebærer en risiko. Når også Hålogalandsveien lar vente på seg, er det dårlige kår for tungtransportsjåførene som kjører fisk ut i verden.

Det er viktig at politikere og lokalt næringsliv ikke lar knutene stramme seg til enda mer så proppene bli større. Vi har ikke råd til å bli oppfattet som et vanskelig knutepunkt å passere for en næring i kraftig vekst. Jeg tror ikke nødvendigvis at vi er der i dag, at vi oppfattes som en propp, men vi må aktivt jobbe for å sette turboen på logistikkfordelene denne regionen har. Døgnåpen tollstasjon og dobbeltspor på Ofotbanen er de første brikkene vi må få på plass. Men vi har andre fortrinn som også bør utforskes, som for eksempel mulighetene til flytransport. Vi må ta små steg i å utforske nye muligheter, samtidig som vi legger full tyngde bak å utnytte de fortrinnene vi allerede har.

Om vi samtidig legger til rette for å utnytte fortrinnene vi har i Ofotfjorden, kan vi kanskje en gang kalle oss en fullverdig havbruksregion.

God helg!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags