Valgte fred fremfor deling

Valgte fred: På Indre Sunnmøre valgte kommunalminister Monica Mæland ro og fred fremfor deling. I sterk kontrast til valget hun og departementet tok for Tysfjord kommune. Bildet er fra fylkesvei 63 i Geiranger, mot Eidsdal – en av bygdene i Norddal som ønsket overgang til ny kommune.FOTO: Hallvard Alvik/NTB

Valgte fred: På Indre Sunnmøre valgte kommunalminister Monica Mæland ro og fred fremfor deling. I sterk kontrast til valget hun og departementet tok for Tysfjord kommune. Bildet er fra fylkesvei 63 i Geiranger, mot Eidsdal – en av bygdene i Norddal som ønsket overgang til ny kommune.FOTO: Hallvard Alvik/NTB

Departementet gikk imot Fylkesmannen og lot være å dele kommunen på Sunnmøre for å skape ro. Hvorfor var ikke fred og ro et ønske også for Tysfjord?

DEL

LederSelv om det er sommer og ferietid, ruller kommunereformen videre. Fylkesmennene er bedt om å utrede i alt 20 grensejusteringer, og i begynnelsen av juli avgjorde Kommunal- og moderniseringsdepartementet fem nye. Når vi vet hvordan delingen av Tysfjord kommune gikk er det interessant å se hvordan departementet fortsetter å være inkonsekvente i hvordan de foretar grensejusteringer og delinger.

På Indre Sunnmøre har departementet besluttet at grensen mellom Stranda og nye Fjord kommuner ikke skal justeres. En justering i Norddal vil ifølge fellesnemnda i Fjord få «dramatiske konsekvenser» økonomisk, fordi kraftinntekter fra Norddal vil havne i den nye Fjord kommune. Fylkesmannen og innbyggerne ønsker en slik justering.

Likheten med nye Narvik og nye Hamarøy er slående, og samtidig ikke. For å ta første likhet først: Også i nye Fjord kommune sto kraftinntekter på spill. Det bør være unødvendig å gjenta for mye av historien, men departementet avgjorde altså å dele Tysfjord kommune etter alternativ D, som medfører at kraftanleggene i Sørfjord – som ligger nord for Kjøpsvik – havner i nye Hamarøy. Og dermed også kraftinntektene.

LES OGSÅ:

Den andre likheten: Departementet gikk imot Fylkesmannens anbefaling på Sunnmøre, akkurat som de gikk imot Fylkesmannens anbefaling i Tysfjord.

Men så stopper også likhetene. For mens kommunalministeren altså valgte å unngå en deling av Norddal kommune, og å flytte kraftinntektene inn i den nye kommunen, valgte hun splid og splittelse i Tysfjord. Og en økonomisk motivert deling. Dette til tross for at Tysfjord allerede slet med interne konflikter og var i en sårbar situasjon med et tungt og krevende arbeid i etterdønningene av det som er blitt omtalt som norgeshistoriens største overgrepssak. Mæland kalte det «å bære en ryggsekk».

LES OGSÅ:

Ikke lenge etter at jeg begynte i Fremover fikk vi et tips fra en innbygger i Tysfjord som ba oss om å se på konfliktene i Tysfjord. Og ikke bare konfliktene mellom øst og vest, men også «øst-øst- og vest-vest-konfliktene». Jeg har til den dag i dag ikke helt fått tak på hva «øst-øst- og vest-vest-konfliktene» egentlig handler om, men har forstått at Tysfjord kommune i hvert fall ikke behøvde en splittende og kontroversiell kommunedeling på toppen av det hele.

En deling av kommunen var i seg selv risikabelt. Å dele den etter en helt ulogisk og uforklarlig grense, som strekker seg nord for Kjøpsvik og som kun er økonomisk motivert, var totalt uforsvarlig.

Og mens kommunalministeren altså valgte fred ett sted i landet, kunne hun ikke bry seg mindre om fred i Tysfjord. Verken før delingen, under og i hvert fall ikke etter. Mæland har vært alt annet enn ydmyk for at delingen har skapt konflikter som hun burde ta ansvar for å løse. I stedet for å søke løsning og fred, har hun stått beinhardt på sitt – ikke rikket en tomme.

Men, om ikke Mæland hadde delt Tysfjord etter et av de andre alternativene da vedtaket falt 26. april, kunne hun – nettopp av hensyn til innbyggerne både i nye Tysfjord og nye Hamarøy – gjort som hun gjorde i Møre og Romsdal: Brukt litt mer tid. Den mest omstridte grensejusteringen i dette fylket ble utsatt. «Vi trenger mer tid og mer informasjon om grensejusteringen mellom Gjemnes og Molde» sier Mæland til Kommunal Rapport (krever abonnement).

Det hadde ikke skadet med litt mer tid også i Tysfjord. Én runde til. Et «konsultasjonsmøte» også med fellesnemndene for både nye Hamarøy og nye Narvik etter at Sametinget hadde hatt sitt konsultasjonsmøte.

I stedet har Mæland tviholdt på sine vedtak, og fortsatt å bevise hvor inkonsekvent hele kommunereformen egentlig er. For 6. juli publiserte kommunaldepartementet en pressemelding der de slår fast at «Flytting av et område fra én kommune til en annen, kalles grensejustering». Samtidig slår de fast litt lenger ned i pressemeldingen: «Grensejusteringer reguleres av Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (Inndelingslova).»

Mæland har stått fast ved at Inndelingslova ikke gjelder for delingen av Tysfjord, selv om man lett kan tolke departementets egne ord som at flyttingen av Sørfjord inn i nye Hamarøy vil være en grensejustering. Kommunalminister Mæland vil nok fortsatt hevde at delingen av Tysfjord ikke handler om en grensejustering, men om å «legge ned kommuner og bygge noe helt nytt».

Og nettopp fordi tolkning står mot tolkning, ord står mot ord og påstand står mot påstand i argumentasjonene for delingen av Tysfjord, vil et riktig steg videre for ordførerne i nye Narvik være å prøve departementets deling for retten.

God helg!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags