8. mars sier vi: Sånn skal det ikke være

Sjefredaktør og administrerende direktør i Fremover, Christian Senning Andersen.

Sjefredaktør og administrerende direktør i Fremover, Christian Senning Andersen. Foto:

På 110-årsdagen for kvinnedagen skulle man tro at 8. mars var blitt overflødig. Dessverre finnes det fortsatt mange grunner for å markere dagen.

DEL

LederDen internasjonale kvinnedagen ble første gang arrangert i USA 8. mars 1909. Det er altså 110 år siden man først så behov for å ha en egen dag for å kjempe for stemmerett for kvinner. Norge var ikke en sinke når det kom til å gi kvinner stemmerett. Fire år etter at den første internasjonale kvinnedagen ble arrangert, fikk norske kvinner stemmerett. 12 år senere – i 1925 – fikk Norge sin første kvinnelige ordfører. Det var Åsa Helgesen, ordfører i Utsira kommune i Rogaland. Valget av Åsa Helgesen som ordfører fikk internasjonal oppmerksomhet. Kanskje var hun også Europas første kvinnelige ordfører, men det var like sensasjonelt at 11 av 12 valgte i kommunestyret var kvinner. Kommunestyret besto i 1925 av kun én mann.

I dag er det fortsatt noen land og stater der kvinner ikke har stemmerett, så det er all grunn til å markere kvinnedagen også i 2019. Men ikke av den grunn alene. Det finnes dessverre mange minst like viktige grunner til å gå i tog eller på andre måter markere 8. mars, for kvinner undertrykkes og likestillingen er mange steder fortsatt bare et begrep – ikke noe man forsøker å oppnå.

Året som har gått har gitt oss mange eksempler på at kvinner må tåle hets som menn ikke utsettes for. Og mens Norges første kvinnelige ordfører Helgesen helt sikkert også måtte tåle sjikane, slapp hun å forholde seg til det på sosiale medier. Slik ordfører Kristin Maurstad i Vågsøy kommune måtte. I høst ble hun innlagt på sykehus på grunn av sjikane og hets. Hun opplevde sjikane og hets som gikk direkte på kjønn, og det er typisk: Mens menn blir kritisert for argument når de engasjerer seg, blir kvinner ofte utsatt for en seksualisert form for hets, ifølge Jo Saglie, forsker på lokaldemokrati og lokalvalg hos Institutt for samfunnsforskning.

8. mars sier vi: Sånn skal vi ikke ha det.

For spaltisten og samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali kostet også engasjementet til slutt for mye. I fjor skulle hun holde tale på kvinnedagen i Bergen. Uken før hun skulle holde sin tale ble hun utsatt for netthets og et press så voldsomt at hun valgte å trekke seg. Ali har fått Natt & Dag-prisen «Årets stemme», men prisen hun må betale for å engasjere seg er hets, depresjon og frykt for å stille på viktige debattarenaer.

8. mars sier vi: Sånn skal vi ikke ha det.

Denne uken skrev tre 14 år gamle jenter et leserinnlegg i Aftenpostens spalte Si;D om hvordan #metoo ikke har nådd skolegården. De opplever tvert imot at omfanget av nedsettende seksuelle bemerkninger har økt, og må tåle å få slengt kommentarer og ukvemsord som «hore», «slut», «billig» og «fitte» etter seg fra jevngamle gutter. Og sier de fra til lærerne får de beskjed om at gutter bare er sånn. «Å leve i et samfunn hvor du blir kalt «hore» eller «fitte» hver dag, er ikke å leve i et likestilt samfunn», skriver jentene.

8. mars sier vi: Sånn skal det ikke være.

Og apropos #metoo: Det er mye som tyder på at kampanjen har hatt en god effekt, men likevel finnes det mange eksempler på at mange maktpersoner som er felt i #metoo-saker er blitt tatt inn i varmen igjen. Selv i de mest alvorlige tilfellene, der vi snakker om det som nærmest er voldtekt og forsøk på sex med mindreårige. Kristian Tonning Riise (H) og Ulf Leirstein (Frp) ledet hvert sitt årsmøte i fylkeslaget i februar. Det var som å tråkke på varslerne at de alvorlige sakene tilsynelatende var glemt av ledelsen i partiene. Alle skal kunne tilgis, selvfølgelig, men å late som om ingenting har skjedd er ikke det samme som å tilgi.

8. mars sier vi: Sånn skal det ikke være.

I fjor satte både NRKs Brennpunkt og VG søkelyset på hvor mange voldtektssaker som ender med tiltale. Det er ikke mange. Det er få. Vest Politidistrikt troner på bunn, med bare én av ti saker som ender med tiltale, mens Nordland fram til 2017 tronet på toppen som den med flest ferdige etterforskede voldtektssaker som ender i tiltale. Hver dag får tre personer beskjed om at voldtektssaken de har anmeldt er henlagt, ifølge VG. Utfordringen er at det blir ord mot ord. Tvilen kommer mannen til gode – som er et godt strafferettslig prinsipp. Man er uskyldig til det motsatte er bevist. Problemet er bare at mange kvinner ikke stoler på at politiet gjør sitt for å få det motsatte bevist. Ofte møtes de med henleggelse før etterforskningen er skikkelig i gang. Kvinnene opplever for ofte at de ikke blir trodd.

8. mars sier vi: Sånn skal det ikke være.

I Narvik markeres kvinnedagen med et arrangement på Det fjerde hjørnet. På agendaen står blant annet vold i nære relasjoner, et annet viktig tema der problemet ofte også er at det ikke varsles. I hvert fall ikke før det har gått for langt. I begrepet «nære relasjoner» ligger nemlig også kvinners omsorg for den som utøver volden, maktubalanse og skyldfølelse. Viktige drivere imot varsling.

I dag kan du være med og si «sånn skal det ikke være» når 8. mars markeres i Narvik. Også hvis du er mann. Kvinnedagen er ikke en dag for kvinner. Det er en dag for å støtte kvinner og kvinners sak.

Til kvinnene: Gratulerer med dagen!
 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags