En region for tilflyttere?

Sju av ti ledige stillinger lyses aldri ut, og attraktive boliger kommer ikke på det åpne markedet. Hva gjør vi egentlig for å få tilflyttere til Narvik?

DEL

Vær hjemme selv om du er borte. Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

MeningerFor å begynne med det første først: Det anslås at mellom 60 og 70 prosent av ledige jobber i Narvik-regionen aldri lyses ut. De går til venner og bekjente av ansatte i bedriften, eller gjennom noen som kjenner noen som kan være interessante for jobben. På finn.no ligger det i dag 10 utlyste stillinger i Narvik. På NAV sine sider er det flere stillinger, men hovedvekten er offentlige stillinger. Det offentlige er pålagt å lyse ut sine stillinger, mens det private som regel løser sine behov gjennom bekjente eller gjennom å ansette vikarer eller midlertidige ansatte i faste stillinger, uten at stillingen først lyses ut.

I kurslokalet i VINN-bygget i Teknologiveien i Narvik sitter sju arbeidsledige kursdeltakere. De deltar på arbeidssøkerkurs, og kursleder Silje Bergh Lorentzen gjennomgår listen over steder å lete etter ledige stillinger. Nettsidene til NAV og Finn.no, samt stillingsannonser i Fremover er selvsagte steder å se etter ledige jobber, men det er ikke nok å stole på utlysningene. For jobben du ønsker er mest sannsynlig ikke lyst ut. Du må ut, banke på dører og presentere deg selv, men før det må du ha oversikt over hvilke bedrifter som finnes i regionen og hva slags kompetanse de har behov for. Samme dag som jeg besøker VINN, har én av kursdeltakerne fått jobb. Gjennom en bekjent som hadde behov. Deltakerne bekrefter at de er prisgitt kjennskap og tilstedeværelse i Narvik for å ha en sjanse til å få jobb.

Hvordan er det da å bo et annet sted i landet og ønske seg til Narvik? Når du ikke kjenner til annet enn for eksempel de fantastiske turmulighetene sommer som vinter, og har lyst til å bo her av den grunn? Dagens praksis er ikke spesielt tilflyttervennlig.

Det er en ukultur at ledige stillinger ikke lyses ut. Og jeg er kjent med at stillinger også lyses ut, men besettes av lokale til tross for at det er godt kvalifiserte søkere utenfra – kanskje til og med bedre kvalifiserte søkere. Igjen på grunn av bekjentskaper og tette bånd? Praksisen gjør at vi går glipp av viktige impulser utenfra og kompetanse vi kanskje ikke har i distriktet fra før. «Vi lager en ring rundt oss. Det er skadelig for byen», sier en næringslivsleder jeg har snakket med om problemet.

Det finnes mange grunner til at stillingene ikke lyses ut. Jeg forstår det. Det kan koste penger å lyse ut stillingen hvis du lyser ut andre steder enn gjennom NAV, og det krever mye tid og ressurser når du først har lyst ut og søknadene begynner å renne inn. I fjor ble en vikarstilling med krav om høyere utdanning lyst ut i Narvik. Det kom hele 45 søkere til stillingen. Dersom du allerede kjenner noen, eller kanskje til og med har kompetansen du har behov for i en midlertidig stilling på huset, er det lett – både ressursmessig men også med tanke på samvittigheten – å gi stillingen til «den neste i køen».

Det vi mister, er muligheten til å markedsføre Narvik som en attraktiv region med behov for arbeidskraft, og ikke minst muligheten til å få ny kompetanse inn i regionen. Når jeg snakker med narvikinger om tilflytting, pekes det ofte på behovet for næringsutvikling og det å skape nye arbeidsplasser. Spesielt etter at BDO i sin rapport nesten slaktet næringsutviklingsarbeidet som foregår her, har dette vært tema. «Hvordan skal vi få folk hit når det ikke er arbeidsplasser?». Det er ingen tvil om at vi fortsatt kan gjøre mye for å skape arbeidsplasser, men vi hadde vel også kommet ganske langt om vi hadde begynt med å fortelle alle om de vi allerede har?

Utfordringen er ikke unik for Narvik. Absolutt ikke. Andre byer og tettsteder i landet har den samme utfordringen, selv om Narvik kanskje er ekstra hardt rammet med tanke på arbeidsplasser som er blitt borte og statlige arbeidsplasser som er flyttet eller lagt andre steder i Nordland og Troms. Men det skal vel ikke være en unnskyldning for ikke å gjøre noe med problemet i Narvik?

Men si at vi tar grep: Stillinger lyses ut og ressurspersoner utenbys fra søker og får jobben. Familier fra nord og sør i landet gjør seg klare til å flytte til Narvik. Hva møter de? Og nå er vi inne på del to av problemet: Boligmarkedet. Som innflytter selv har jeg gjennom ett år vært på søken etter et sted å bo for en liten familie på tre. Først i et leiemarked som først og fremst må sies å være tilpasset studenter, deretter i et boligmarked der en del boliger aldri legges ut på det åpne markedet. Det er nok ikke en omfattende praksis i Narvik, men det forekommer gjennom hele året at boliger selges til kjente, bekrefter en megler jeg har snakket med.

Kombinerer du disse to, et bolig- og arbeidsmarked som tilsynelatende står litt stille, er det lite med Narvik som sier «velkommen hit». Det er ikke lett å gjøre noe med boligmarkedet. Det er vanskelig å kreve at hus skal legges ut i det åpne markedet, når du som selger har en kjøper på hånda som er villig til å betale det du krever for å få drømmehuset. Men så er ikke boligmarkedet det største problemet heller; her er det tross alt litt bevegelse.

Narvik-regionens arbeidsgivere, derimot, må ta ansvar for vekst i regionen. Det koster ikke mye å lyse ut en stilling for å vise at det er bevegelse også i arbeidsmarkedet her i Narvik. Selv om du kanskje allerede har en god plan for stillingen. Det skader jo ikke å vise at her i Narvik finnes det muligheter, og samtidig se hvilke søkere du får? I jobben som kreves med å behandle søkerne på en ordentlig måte, finner du kanskje både kompetanse du ikke visste du trengte og mennesker som kan tilføre både arbeidsplassen og regionen noe nytt og verdifullt.

God helg!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags