Regionreform på et skjær

Kan ryke: Kommunalminister Monica Mæland sa under Arendalsuka at hun frykter hele regionreformen kan ryke dersom Finnmark «lykkes i kampen mot å bli slått sammen med Troms». Ryker reformen, er det i tilfelle regjeringens egen skyld. Her er Mæland i debatt med fylkesvaraordfører i Finnmark, Tarjei Jensen Bech. FOTO: NTB

Kan ryke: Kommunalminister Monica Mæland sa under Arendalsuka at hun frykter hele regionreformen kan ryke dersom Finnmark «lykkes i kampen mot å bli slått sammen med Troms». Ryker reformen, er det i tilfelle regjeringens egen skyld. Her er Mæland i debatt med fylkesvaraordfører i Finnmark, Tarjei Jensen Bech. FOTO: NTB

At Stortinget fatter et vedtak betyr ikke at man skal kaste alle politiske prosesser på båten. Regjeringen er selv skyld i at regionreformen har gått på skjær.

DEL

LederDenne uken var det en midlertidig stopp i sammenslåingen av Finnmark og Troms. Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland ser ingen grunn til å gjennomføre nye møter med fellesnemnda for Troms og Finnmark eller forsøke å invitere til flere dialogmøter med fylkesrådsleder i Troms, Willy Ørnebakk (Ap) – som var den eneste som ville stille da han og fylkesordfører Ragnhild Vassvik (Ap) ble invitert til et slikt møte denne uken. «Det eneste møtet vi vil stille på, er et møte der vi kan diskutere hvordan Finnmark kan bestå som eget fylke», sa Vassvik til Aftenposten for snart to uker siden.

Mæland selv kaller oppholdet i sammenslåingen i nord verken for pause eller bråstopp. Uansett hva hun velger å kalle det er det likevel trygt å si at hun har kjørt hele sammenslåingsprosessen – kanskje også regionreformen – på et skjær. 5. oktober skal saken opp i Stortinget igjen – for tredje gang. Senterpartiet har varslet at de ønsker å fremme et forslag som tar sikte på å parkere sammenslåingen. Skjer det frykter mange at for eksempel den nye storregionen Viken vil kreve omkamp. Regionen – som omfatter Østfold, Akershus og Buskerud og strekker seg fra Halden til Hardangervidda – oppfattes av mange som en helt unaturlig og lite funksjonell region.

Om Mæland klarer å trekke «M/S Regionreformen» av skjæret uten verken åpne hull i baugen eller andre skader på skroget gjenstår å se. 5. oktober blir en skjebnedato, og kanskje veltes reformen. Skjer det vil trolig Finnmark få skylden, men det er ingen andre på denne slagmarken å skylde på enn kommunalministeren og hennes regjering. Det er Mæland selv som har brukt pisk fremfor gulrot, og som ikke har forholdt seg til inndelingsloven men heller ikke hjemlet sammenslåingen i noen annen lov. Som har brukt kjeft og endret spillereglene underveis for å få det som hun vil og som konsekvent og bastant har avvist alle forsøk på en virkelig dialog med de involverte. For et dialogmøte der agendaen er «å få sammenslåingen på skinner igjen» er ikke egentlig et dialogmøte. Hele tiden har hun sunget på det samme refrenget: «Man kan ikke boikotte det Stortinget har bestemt bare fordi man er uenig.»

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre gikk ut og forsvarte Finnmarks protest mot sammenslåingen, men hans engasjement er av Mæland og statsminister Erna Solberg blitt sett på som en boikott av et lovlig stortingsvedtak. I Dagsnytt 18 utdypet imidlertid Støre sine uttalelser. Han støtter ikke en boikott, han støtter protestene mot det som må være tidenes dårligste politiske håndverk fra en regjering som skal gjennomføre et stortingsvedtak. En prosess som har manglet involvering og forankring. Da regionreformen og kommunereformen først ble lansert, snakket man bare om at fylker og kommuner skulle slås sammen for å sikre sterkere kommune- og fylkesnivå ved å sette ut statlige oppgaver, men ingenting om hvilke oppgaver man så for seg at de nye regionene skulle få eller hvordan for eksempel en gigantisk storregion som Troms og Finnmark skulle bli geografisk skal fungere rent praktisk.

Stortingsvalget i høst er et tegn på at ingen egentlig forsto fullt ut hva regionreformen innebar. Under valget var ikke sammenslåingen et tema i Finnmark på den måten det etter hvert er blitt. Skepsisen og motstanden kom først da man begynte å diskutere hvor administrasjonssenteret skulle være, i Finnmark eller i Troms, og man fryktet at Finnmark kunne risikere at all makt ble flyttet ut av Finnmark.

Foreløpig fasit er altså en pause i hele sammenslåingsprosessen. Samtidig, mens Mælands regionreform står på et skjær, har et annet skip begynt å bevege seg av sitt skjær. I Ofoten har ordførerne og rådmenn i Narvik, Ballangen og Tysfjord hatt møter med Hamarøy og startet forsøket med å få kommunereformen flytende igjen. Ordførerne i de fire kommunene har gjort det kommunalminister Mæland skulle gjort for lenge siden: Invitere til dialog for å løse en floke. Hun skulle ha gjort det allerede før grensevedtaket, for å sikre at avgjørelsen var godt forankret allerede fra dag én. Alle uenigheter kunne vært løst smidig med dialog. Kanskje hadde vi hatt den samme grensen som vi har nå, kanskje ikke. Men kompensasjon og løsninger ville ha vært på bordet før det vonde blodet begynte å flyte naboer imellom, og ufred hadde vært unngått.

Nå tar ordførerne i Narvik, Ballangen, Tysfjord og Hamarøy et forbilledlig grep om sammenslåingen av kommunene og delingen av Tysfjord på egen hånd. Uten at løsningsforslagene er kjent har jeg tro på den prosessen som er i gang. Dersom kommunestyrene går for en egen løsning gjenstår det bare å se om Mæland vil akseptere noe som kommer fra kommunene selv, eller om hun fortsetter å stå på sitt og holde i pisken hun har hatt et fast grep om under hele prosessen i Tysfjord.

God helg!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags