Arbeiderpartiet vil ikke ha noen "skrivebordsregel" i Stortinget, der det heter at det må være minst 60.000 innbyggere i en region for at man skal kunne ha akuttkirurgisk beredskap ved det lokale sykehuset. At partiets helsepolitiske talsperson, Torgeir Micaelsen, nå flagger dette standpunktet er godt nytt for sykehusalliansen i Narvik.

Det betyr ikke at slaget om akuttberedskapen er vunnet, men det åpner et mulighetsvindu, som politikerne ynder å kalle det.

Supertilbud på Fremover. Få første månede for 1 krone. Bestill abonnement her!

Det kjennes godt at dette vinduet endelig er åpnet, for det har vært mye innestengt luft i atmosfæren rundt denne saken. Det har tatt tid for Ap å lande et standpunkt, men i og med at Høyre også omsider kunne fortelle folket at man skal se på andre forhold ut over disse 60.000, åpner det seg muligheter.

Det er ingen tvil om at dagens nyhet gir ny giv til å ta fatt på den siste kneika i sykehussaken. For det må jobbes, her er mange skjær i sjøen.

LES OGSÅ: Arbeiderpartiet vil ikke bruke folketall for å bestemme hvem som får akuttkirurgi

Det er få som er uenige i at vi trenger en sykehusplan. Det som er vanskelig å forstå, er at det i planen foreslås å legge ned helt livsviktige tilbud for deler av befolkningen. Begrunnelsene er flere, blant annet ble det hevdet at det er vanskelig å skaffe kvalifisert personale, hvilket er helt feil når det gjelder sykehuset i Narvik.

Argumentene for å legge ned akuttberedskapen har falt som løv om høsten etter hvert som de er tilbakevist. Det som da står igjen, er dette tallet: 60.000.Det er til syvende og sist et økonomisk argument, en kalkyle over hvor mange som må nyte godt av et tilbud, før det er "lønnsomt" for staten å gi det.

LES OGSÅ: - Mageplask for Bent Høie

Og helsevesenet er dyrt. Budsjettet til Helse og Omsorgsdepartementet er stort, og det er klart at vi må få gode helsetjenester ut av kronene. Men det siste man bør kutte i, er livreddende tilbud til befolkningen.

Følg Fremover på Facebook og få siste nytt først

Nå har helseminister Bent Høie sagt at han vil ha nedbemanning i helsebyråkratiet. For mens pasienttilbudene står i fare, så eser antall stillinger i departement og direktorat som en gjærdeig. Helsedirektoratet, som har økt bemanningen med over ti prosent på like mange år, fikk for et par år siden så ørene flagret av Riksrevisjonen.

Kritikken var nådeløs, her stemte lite med intensjonene, verken når det gjaldt effektivitet eller resultatoppnåelse.

Og bare som et apropos til offentlig byråkrati: da Direktoratet for nødkommunikasjon ble opprettet for noen år tilbake, skulle det i utgangspunktet ha 20 ansatte og et budsjett på 35 millionerkroner. I 2014 hadde direktoratet lagt på seg fem ganger egen vekt. Da var regningen til skattebetalerne på 219 millioner, inkludert 50 millioner til innleide konsulenter som de 104 ansatte hadde benyttet seg av.

Penger å spare på å virkelig gå byråkratiet etter  i sømmene? Stort bedre eksempel enn dette finner man kanskje ikke, men hvem vet? Nå er nøddirektoratet ikke Høies ansvar, og det er han sikkert glad for, men at det trengs en gjennomgang av byråkratijungelen også i helsevesenet, er hevet over tvil.

Nå er det bare for sykehusalliansen å fortsette det gode arbeidet med å spre kunnskap og informasjon og bygge sterke allianser med viktige påvirkere og beslutningstakere. Dagens nyhet gir håp om at akuttberedskapen i Narvik kan beholdes. Det er for tidlig å sprette sjampanjen, men det går kanskje an å legge den på kjøling?

Hold deg oppdatert uansett hvor du er. Last ned Fremovers app og få varsel på mobilen om blant annet store nyheter, trafikkulykker og stengte veier i regionen.

For iPhone: https://itunes.apple.com/no/app/fremover.no/id675989247?l=nb&mt=8

For Android: https://play.google.com/store/apps/details?id=no.nyhetsvarsel.fremover&hl=no