I meldingen om utdanning er det ingen tydelige grep. Nordområdene er ikke nevnt en eneste gang.

Innspill: Ett av de viktigste bidragene fra Nordland vil være å understreke at kunnskapsmiljøene i nord må styrkes. Men strategier er irrelevante hvis det ikke følger penger med.

Innspill: Ett av de viktigste bidragene fra Nordland vil være å understreke at kunnskapsmiljøene i nord må styrkes. Men strategier er irrelevante hvis det ikke følger penger med.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerDe norske nordområdene har to relativt unge universiteter. I sin nåværende form fylte begge ett år 1. januar. Det gir rom for ettertanke.

I regjeringens politisk plattform heter det i kapittelet om nordområdene at: «Regjeringen vil legge til rette for at regionen kan utnytte sine naturgitte fortrinn og styrke utdannings- og forskningsmiljøene».

I fjor la Kunnskapsdepartementet fram strukturmelding for høyere utdanning i Norge. En god anledning til å løfte fram ambisjonen fra den politiske plattformen. Men det ligger ingen tydelige grep i meldingen for styrke nordområdene. Nordområdene er ikke nevnt en eneste gang.

Her kan regjeringen lære av EU, som i etterkant av finanskrisen meislet ut sine strategier for ny vekst i Europa. Et viktig grep var å gi universitetene en større rolle for å bidra med vekst i regionene. Og veksten skulle nettopp baseres på regionale fortrinn.

Hvorfor følger ikke regjeringen opp denne tenkningen i nordområdene?

Like før jul la OECD fram en rapport som konkluderte med at regjeringens regionalpolitikk er altfor smalt innrettet. Det ble stilt spørsmål ved hvorfor det ikke er bedre kobling mellom politikken knyttet til universitetene og regionalpolitikken.

I debatten om regionreform har universitetenes rolle i forhold til regional utvikling vært nesten helt fraværende.

Det er underlig.

Regjeringen arbeider nå med en fornyelse av sin nordområdestrategi. De skal ha ros for å inkludere fylkene i dette arbeidet.

Ett av de viktigste bidragene fra Nordland vil nettopp være å understreke at kunnskapsmiljøene i nord må styrkes. Men strategier er irrelevante hvis det ikke følger penger med. Politikken må vises gjennom strategiske satsinger. Og den må vises i hvert enkelt statsbudsjett.

Regjeringen har foreslått en ny finansieringsmodell for universitetene som svekker Nord universitet. UiT kommer noe bedre ut. Med andre ord ligger det heller ikke i denne modellen vilje til å styrke kunnskapsinstitusjonene i nordområdene.

Det er krevende å forstå hvordan man skal styrke naturgitte fortrinn med svakere økonomi. I tillegg til det har regjeringen fusjonert inn Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag med Universitet i Nordland. De to høgskolene manglet ansatte med undervisnings og forskerkompetanse i forhold til hva kravet er for et universitet.

For å nå nasjonale mål forventes det i landsdelen at Nord universitet tilføres midler. Men nordområdene utvikles ikke gjennom å rette opp finansielle skjevheter.

Nordområdene utvikles gjennom langsiktige satsinger. Det må etableres flere nasjonale sentre ved de to universitetene. I Narvik må det bygges et nasjonalt senter for bygg og anlegg med fokus på kaldt klima. Det vil være å bygge opp om naturgitte fortrinn.

Kan flekksteinbiten være den nye laksen? Det har Fakultet for biovitenskap og akvakultur i Bodø kunnskap om. Men da må det være vilje fra regjeringen til å prioritere nordområdene.

Havrommet har blitt et av de viktigste nyordene i Norge. Det er åpenbart at det å bygge nasjonale sentre i tilknytning havet i nord vil være relevant nordområdepolitikk.

Det er et stykke mellom Paris og nordområdene. Like fullt ligger et av de viktigste nasjonale miljøene innen sirkulærøknomi, altså gjenvinning og grønn industri, nettopp på Mo.

Det er ingen tvil om at industrien ved Mo industripark koblet sammen med Campus Helgeland må få status toppindustrisenter.

Det vil være å bygge opp om naturgitte fortrinn i nordområdene.

Hvor er regjeringens vilje til å utmeisle ny kunnskapspolitikk i nordområdene?

I 2014 lanserte Utenriksdepartementet tilskuddsordningen Arktis 2030. Et godt grep. Ulike finansielle ordninger i Utenriksdepartementet ble slått samen. Det ble lovet 150 millioner.

I lanseringen ble det sagt at «Regjeringen løfter blikket utover 2020 og ser mot nye horisonter i 2030.»

Men i statsbudsjettene for 2016 og for 2017 var det svært lite eller ingen penger til Arktis 2030.

Tomas Norvoll

fylkesrådsleder (Ap)

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags