Luftige svev over byen

LUFTIG: Slik ser ForteNarvik for seg en ny bybane i Narvik. Steinar Sæterdal stiller spørsmålstegn ved om det er mulig.

LUFTIG: Slik ser ForteNarvik for seg en ny bybane i Narvik. Steinar Sæterdal stiller spørsmålstegn ved om det er mulig.

Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

Det er valgkamp og tid for friske utspill, så også fra Forte Narvik. Utspillet om en gondolbane fra «det fjerde hjørnet» til fjellet, er kreativt og faller sikkert ikke på steingrunn hos byens befolkning. Det er bare det at det er noen alvorlige tankekors ved Roger Bergersen sitt utspill. Hvorfor er forklart i det i følgende:

Gondolbane et dristig økonomisk prosjekt

Gondolbane av den typen Forte Narvik presenterer er et særdeles dristig økonomisk prosjekt. Det skal mye penger til for å realisere prosjektet og det er dyrt i drift. For å forsvare investering og drift trengs det svært mange brukere. Flåm med sine 150 cruiseanløp og 0,7 – 1,0 mill turister årlig har vurdert tilsvarende prosjekter, men ikke funnet det riktig å gå til en så stor investering. De har heller ingen planer om å investere 180 mill kroner i en cruiseterminal. De har en kai som cruisebåtene bruker, de som ikke bruker kaien ligger på reden og blir skysset til land med tenderbåter.

Narvik ligger fortsatt svært langt under det antall turister/cruiseskip som besøker Flåm. Det er mulig at jeg fremstår som gledesdreper, men heller ikke vinterturismen i Narvikfjellet vil kunne bidra særlig mye til de volum som trengs for å forsvare denne type infrastruktur. Det er velkjent at selv Narvik folk velger de store skidestinasjonene i Alpene når de skal ha sin skiferie, det samme gjelder regionens innbyggere. Med andre ord, det er dessverre ikke et stort nok marked som er villig til å betale det en gondolbane og cruisekai vil koste.

Hvor ble det av turisttoget?

Undring nummer to ligger i det enkle spørsmål, hvor ble turisttoget av? Spør du cruiserederi rundt i verden blir de straks interessert, når tog og Ofotbanen nevnes. Dette har flere årsaker, blant annet rederienes mulighet til å selv å tjene penger, et forhold som er en viktig drivkraft ved valg av anløpssteder. Flåmsbanen går med store overskudd og deler av dette går til å finansiere annen reiselivsaktivitet i området. Slik kunne det kanskje også blitt med Ofotbanen. Da Forte Narvik bestemte seg for å satse penger på reiseliv var toget høyt flagget, nå er dette tydeligvis tonet ned til fordel for fjellet.

Alt som har med Narvikfjellet å gjøre er utvilsomt en positiv sak for byens innbyggere, men neppe for utvikling av kommersiell aktivitet som er Forte Narvik sitt formål. Dersom det er slik at reiselivssatsingen til Forte Narvik likevel ikke skal inkludere toget, bør Roger Bergersen gå ut å si det, da det kan åpne opp for andre interessenter.

Er det 100 % kommunalt eide Narvikgården blitt et investeringsselskap?

Undring nummer tre går på hvem Forte Narvik ser for seg skal medfinansiere utbyggingen av gondolbanen. Her ble i tillegg til private investorer, ikke overraskende Narvikgården nevnt. Forte Narvik har eierinteresser i 3 reiselivsselskap, 2 av de eies sammen med Narvikgården. I Narvikfjellet eiendom AS eier Narvikgården 49,9 % mens Forte Narvik eier 50,1 %. I Visit Narvik eier Forte Narvik 76 % mens Narvikgården eier de resterende 24 %. I Polar Park AS, der Forte Narvik eier 75 % synes Narvikgården ikke å være inne på eiersiden, men til gjengjeld er sjefen i Narvikgården Lars Skjønnås styreleder. Med andre ord er det åpenbart at Narvikgården er ForteNarvik sin «parhest» i utviklingen av reiselivet i regionen.

Forholdet rundt Narvikgården AS og måten den forvalter borgernes kapital på, er verdt et eget innlegg. For sakens opplysning og sammenheng, tillater jeg meg å gi noen få refleksjoner. Narvikgården er et 100 % eid kommunalt selskap som forvalter eiendommer og bygninger i Narvik (fellesskapets verdier). Jeg har spurt før og gjentar gjerne, har styret i Narvikgården fullmakt til å investere skattebetalernes penger til å investere i risikofylt næringsvirksomhet, som f.eks en gondolbane, uten bystyrets aksept? På samme måte som en igjen kan stille spørsmål om det er i skattebetalernes interesse at Narvik kommune gjennom Narvikgården, blant annet skal eie et sentralt forretningsbygg midt i sentrum, Sentrumsgården?

Etter mitt skjønn burde Narvikgården vært omdannet til et kommunalt foretak der alle kommunenes eiendommer og bygg ble plassert, samtidig burde alle bygg/eiendommer som ikke har kommunal interesse, vært avhendet. Eller er det slik at bystyret vil at Narvikgården skal være et kommunalt investeringsselskap?

Hvor er det blitt av de private investorene?

Forte Narvik nevner også at private investorer skal inviteres med i gondolprosjektet. Det høres spennende ut. Like interessant som det er å få høre hvorfor det så langt ikke er kommet private investorer inn i den satsing de allerede har gjort på reiseliv (med unntak av Polar Park der det fra før var andre eiere). En viktig del av begrunnelsen for Forte Narvik sin satsing på reiseliv, var at private investorer skulle inviteres inn. Hvorfor er det ikke blitt slik? Kan dette ha sammenheng med at det ikke er noen private investorer som har tro på de investeringer som gjøres innen reiseliv, av Forte Narvik? I så fall bør manglende interesse for private investorer være et stort tankekors både for styret i stiftelsen og for styret/forstanderskapet i Sparebanken Narvik. Forte Narvik sine penger skulle gå til fremme av økonomisk vekst, noe private investorer normalt er interessert i. Eller er det ikke slik? Går offentlige og stiftelsens penger til aktivitet som ikke er mulig å drive kommersielt? Om ikke styret i Forte Narvik gjør det, vil det ikke overraske meg om forstanderskapet i Sparebanken Narvik etter hvert vil begynne å stille spørsmål ved manglende resultater av alle de millionene som så generøst er overlatt stiftelsen.

Det kan bli en interessant øvelse når styreleder i Forte Narvik skal forklare pengebruken overfor styret/forstanderskapet i banken før samme person deretter skal forklare det samme styre/forstanderskap, nå i egenskap av styreleder i banken hvorfor Forte Narvik fortsatt bør få penger, men akkurat den rolleblandingen er en annen diskusjon.

Bergersen bør rydde opp i sine mange roller

Det fjerde undringen er egentlig ikke en undring, men mer en alvorlig bekymring. Roger Bergersen sitt luftige utspill minner sterkt om et valgkamp utspill. Det er tydeligvis et samrøre mellom stiftelsens penger og kommunens penger. Slik sett er seansen på Scandic forleden et glitrende eksempel på den maktkonsentrasjon som jeg har advart mot i et tidligere innlegg. Når Bergersen opptrådte på Scandic midt i valgkampen, hvilken hatt hadde han da på? Leder av Narvik Arbeiderparti eller adm. direktør i investeringsselskapet Forte Narvik? Hvilke føringer vil hans utspill ha i beslutningsprosessene i Narvikgården, når lederen i det største partiet gir så sterke signaler om at det heleide kommunale selskapet Narvikgården skal investere kommunens penger i et luftig prosjekt?

Den type sammenblanding vi her er vitne til vil jeg sterkt advare mot, ref tidligere leserinnlegg om maktstrukturer i Narvik. Med Forte Narvik sine mange interesser vil Roger Bergersen være inhabil i det fleste saker bystyret behandler. Dersom ikke Roger Bergersen selv ser at han har et rolleproblem, vil jeg sterkt fraråde å stemme på det partiet han leder. Om han innser at han har en utfordring bør han ta konsekvensen av det og trekke seg som leder av Narvik Arbeiderparti. Om så skjer vil jeg med entusiasme stemme AP ved valget. Rune Edvardsen kan bli en ok ordfører, men ikke med dagens partileder i ryggen, det blir for uryddig og vil ikke tjene kommunens interesser verken i eller utenfor byen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken