Vi vant side om side, og minnes side om side

BEGRENSET, MEN VERDIG: Det ble en begrenset markering av gjenerobringen av Narvik på Veteranplassen, men likevel verdig. Statssekretær i Forsvarsdepartementet Tone Skogen legger ned krans på Den Norske Minnesteinen. Foto: Torbjørn Kjøsvold/Forsvaret

BEGRENSET, MEN VERDIG: Det ble en begrenset markering av gjenerobringen av Narvik på Veteranplassen, men likevel verdig. Statssekretær i Forsvarsdepartementet Tone Skogen legger ned krans på Den Norske Minnesteinen. Foto: Torbjørn Kjøsvold/Forsvaret

Torsdag sto nasjonene som var involvert i kampene om Narvik for 80 år siden side om side igjen. For å minnes en gjenerobring som kostet mye for veldig mange.

DEL

MeningerPå Veteranplassen begynner jeg å fryse. Kald vind blåser inn fra Ofotfjorden idet soldatene legger ned kransene foran minnesteinene langs den gamle europaveien inn til Narvik. Jeg kjenner på kulden. Og en takknemlighet. For den iskalde vinden som blåser over Veteranplassen denne torsdagen i 2020 er ingenting imot de forholdene soldatene kjempet under da de for 80 år siden gjenerobret Narvik.

Denne våren for 80 år siden er været til tider forferdelig, kulden i fjellet uutholdelig. I tillegg til å kjempe mot en synlig fiende i militæruniformer, kjempet de norske og de allierte soldatene mot en fiende du ikke kunne se. Bare føle. Mange pådro seg frostskader og plager de måtte leve med resten av livet i kampen for å gjenerobre Narvik.

Offeret var stort. Det de vant skulle vise seg å bli enda større. 28. mai 1940 var Narvik gjenerobret. At Hitler hadde gått på sitt første nederlag skulle bety mye mer for resten av 2. verdenskrig og resten av historien enn soldatene som kjempet harde kamper kunne ane. Hitler mistet så mange krigsskip, materiell og mannskap at nazistenes planer ble satt tilbake. De allierte vant kunnskap og erfaring som de dro nytte av senere i verdenskrigen andre steder i Europa.

Men viktigst av alt: Gjenerobringen av Narvik tente et håp, et håp om at det kunne være mulig å ende verdenskrigen. Selv om det skulle ta fem år er jeg sikker på at seieren i Narvik, som fikk oppmerksomhet i hele verden, innimellom all sorg og elendighet ga soldater og sivile et håp om at man en dag skulle få friheten tilbake.

Tilbake på Veteranplassen 28. mai 2020, foran et lite knippe med inviterte gjester, trekker den franske ambassadøren H.E. Mr Pierre-Mathieu Duhamel fram hvor viktig friheten de vant for 80 år siden har vært. Selv om friheten varte i noen korte dager. Men kampene som ble kjempet i Narvik – der soldater fra Norge, Frankrike, Storbritannia og Polen kjempet side om side – ga oss en verdifull erfaring: Den viste hvor viktig det er at nasjonene står sammen, som allierte. Sammen klarte de tre å bekjempe en overmakt, og viste at man kan vinne frihet og – siden den gang – bevare fred ved å alliere seg.

Torsdag sto de samme nasjonene side om side igjen, sammen med Tyskland. Markeringen av gjenerobringen av Narvik torsdag ble en verdig markering. Selv om korona begrenset markeringen og gjorde at den ble annerledes enn det planene tilsa, ble det en markering som satte tanker og følelser i sving. Takknemligheten for at vi lever i et land med fred, og det så mange ofret for at vi skulle få oppleve det.

Kampen om og gjenerobringen av Narvik er viktigere for historien enn mange kanskje er klar over. I Norge har vi fortsatt en vei å gå for å øke kunnskapen om det som skjedde her for 80 år siden. I Frankrike undervises skolebarn i historien om Narvik. I Norge nevnes det knapt når det snakkes om 2. verdenskrig. Derfor var det spesielt viktig at 80-årsmarkeringen ble gjennomført, tross korona. Historien om Narvik og 28. mai er for viktig til ikke å bli fortalt og minnet.- Igjen og igjen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags