Den glemte alpinhistorien

Stort: Millioner av mennesker over hele verden vil se løperne stupe fra 1 000 meters høyde og ned mot byen innerst i Ofotfjorden, omgitt av fjell og hav på alle kanter. Det er vanskelig å tenke seg bedre norgesreklame, verken kulturelt eller økonomisk, skriver Fabian Woxholth. Foto: Kjell G. Karlsen

Stort: Millioner av mennesker over hele verden vil se løperne stupe fra 1 000 meters høyde og ned mot byen innerst i Ofotfjorden, omgitt av fjell og hav på alle kanter. Det er vanskelig å tenke seg bedre norgesreklame, verken kulturelt eller økonomisk, skriver Fabian Woxholth. Foto: Kjell G. Karlsen

Av
DEL

MeningerNorge bruker mye penger på kultur og idrett. Bare nå i høst har vi lest om statlige bevilgninger på 30 millioner til bokmessen i Frankfurt og 180 millioner til ski-VM i Trondheim. Begge deler er gode formål, men kan de gå på bekostning av alpinsporten, vår «glemte» eksportkanal for norsk kultur?

Sammenliknet med andre land er norske politikere dårlige til å prioritere. Den norske økonomien er så god at debatten minner mest om et pokerspill, der hvert av partiene stadig «høyner» med mer penger til ulike formål – uansett hvor gode kort de har på hånden.

Bevilgningene til bokmessen i Frankfurt fikk kritikk for manglende behovsprøving og resultatorientering. Forfatter Jan Kjærstad kalte det «stormannsgalskap», blant annet fordi vårt lille land allerede har «forbausende mange» internasjonalt kjente forfattere.

Bevilgningene til ski-VM i Trondheim kan også diskuteres. Som kjent er dette et mesterskap i langrenn, hopp og kombinert. Norge har arrangert mesterskapet mange ganger før, senest i Holmenkollen (2011) og nettopp i Trondheim (1997). Derimot har Norge aldri arrangert et eget VM i alpint, verdens største skiidrett.

Analysetjenesten Biggest Global Sports utfører målinger av verdens største idretter basert på medieomtale, en god indikator for idrettenes popularitet og kulturelle utbredelse på verdensbasis. Alpint er verdens 28. mest populære idrett, og den aller mest populære idretten på snø. Langrenn og hopp ligger nede på 39. og 41. plass, slått av idretter som judo, stuping og vektløfting. (Siden fjorårets måling har langrenn riktignok klart å utkonkurrere kabbadi, en sørasiatisk strandsport som minner om «hauk og due».)

Poenget mitt er ikke å diskreditere andre idretter, men å minne om hvor viktig alpinsporten er for Norges kulturelle plass i verden. Aksel Lund Svindal er anslått å være tidenes mest verdifulle norske idrettsutøver. Han gjør langt flere intervjuer på engelsk og tysk enn på norsk. I 2014 utførte mediebyrået Meltwater en analyse av hvilke norske idrettsutøvere som var mest omtalt i internasjonale medier. Svindal kom på en soleklar førsteplass, med god margin ned til Mats Zuccarello på andre. Dette til tross for at undersøkelsen ble utført i en periode da Svindal var skadet og dermed ikke deltok i renn.

Noen vil kanskje mene at vi dermed ikke trenger økt satsing på alpint. Markedsverdien er jo allerede stor. Men vi trenger strengt tatt ikke satsing på bokmesser eller nordiske grener heller. Også her har Norge oppnådd uvanlig stor suksess. Dessuten handler ikke dette bare om hva vi trenger. Det handler også om hva vi har mest å tjene på – ikke bare økonomisk, men også kulturelt.

Sondre Norheim fra Morgedal i Telemark var «den moderne skisportens far». Ordet «slalåm» oppstod i Morgedal på Norheims tid. Da den første norske Haandbog i Skiløbning ble utgitt i 1893, hadde tilsvarende bøker blitt utgitt i Sverige og Finland flere år tidligere. De svenske og finske forfatterne mente at skisporten hadde en felles arv fra hele Norden, men de var enige om at skikjøring i nedoverbakke først og fremst var en norsk oppfinnelse. Sånn sett er alpinsporten den mest norske idretten av dem alle. Foruten «ski» er «slalåm» et av de norske ordene med størst internasjonal utbredelse.

Man kan selvsagt innvende at alpinsporten har utviklet seg mye siden 1800-tallet, men det gjelder også for alle andre idretter. Samtidig er alpinsportens norske opphav og internasjonale utbredelse noe vi nordmenn sjelden tenker på. Her ligger det store kulturelle og økonomiske verdier som ikke bør gå i glemmeboken.

At disse verdiene fortsatt lever videre, er nokså tilfeldig. Mens alpint ble folkesport i Mellom-Europa og deler av Nord-Amerika, var norsk alpint lenge preget av pengemangel. Selv landslagsløpere måtte snike på toget til Alpene fordi de ikke hadde råd til togbilletter (de gjemte seg på togets toalett når det var billettkontroll). Da de norske alpinistene for alvor inntok verdenstoppen fra 1990-tallet og utover, ble de ikke løftet frem av statlig støtte, men av en langvarig dugnadsånd på grasrota – og ikke minst av en unik lagkultur. Den østerrikske eks-alpinisten Marcel Hirscher, som lenge ble regnet som verdens beste alpinist, mener det norske alpinlandslaget er det eneste i verden som faktisk fremstår som et lag. Resultatet ble internasjonale superstjerner som Lasse Kjus og Kjetil André Aamodt – før Aksel Lund Svindal, Kjetil Jansrud, Henrik Kristoffersen og Ragnhild Mowinckel kom opp med de neste stolheisene.

For litt over 30 år siden opplevde Norge sitt absolutte bunnpunkt som vinteridrettsnasjon. OL i Calgary i 1988 ble de første og hittil eneste vinterlekene helt uten norske gullmedaljer. Men like etterpå startet det norske alpineventyret, som har vart sammenhengende siden den gang. Siden 1988 er alpint den eneste idretten der Norge har tatt gullmedaljer i hvert eneste OL frem til i dag. Selv ikke langrennsløperne har klart den bragden.

En sånn suksess kan ikke tas for gitt, i hvert fall ikke i verdens største skiidrett. Ingen vet hva fremtiden bringer, særlig ikke nå som Svindal har lagt opp. Nettopp derfor er det så viktig at Norge får sitt første VM i alpint. Ikke bare for de norske resultatene i bakken, men også for alpinsporten som norsk eksportkanal.

Etter bevilgningen på 180 millioner til ski-VM i Trondheim, fikk kulturminister Trine Skei Grande spørsmål på Twitter om Narvik kan forvente det samme til sin søknad om alpin-VM i 2027. Kulturministeren svarte at «det må vi ta stilling til da». Narviks søknad skal leveres til Det internasjonale skiforbundet (FIS) våren 2021. Det er ikke lenge til, og søknadsarbeidet har allerede vart lenge. Selv om lokale politikere og næringslivet i Nord-Norge stiller med finansiering, håper jeg kulturministeren har mer penger til potten, for nå har hun virkelig gode kort på hånden.

Narvik har allerede et alpinanlegg av høy klasse. En viss utbygging er nødvendig hvis byen skal få VM. I så fall kan Narvik også arrangere verdenscuprenn i alle de alpine grenene for begge kjønn i all overskuelig fremtid.

Det vil bli en langsiktig verdiskapning både for Nord-Norge og hele resten av landet. På grunn av alpinsportens internasjonale utbredelse, og på grunn av naturomgivelsene i Narvik, der alpinsporten møter havet, noe som er nytt og eksotisk for alpinpublikummet i Nord-Amerika og Mellom-Europa. Millioner av mennesker over hele verden vil se løperne stupe fra 1 000 meters høyde og ned mot byen innerst i Ofotfjorden, omgitt av fjell og hav på alle kanter. Det er vanskelig å tenke seg bedre norgesreklame, verken kulturelt eller økonomisk.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags