25. november – den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner

Av
DEL

Leserbrev25. november 1960 ble de tre Mirabal-søstrene brutalt drept i Den dominikanske republikk. De var politiske aktivister, og ble drept på direkte ordre fra president Rafael Trujilo.
Søstrene Minerva, Patria og Maria kom fra en jordbruksfamilie i provinsen Salcedo. De var høyt utdannet og hadde i lang tid arbeidet aktivt mot Trujilo-regimet. De var viktige ikoner både som motstandsfolk og feministiske forbilder og har senere blitt symboler i kampen «Vold mot kvinner».
Det skulle gå nesten 40 år før FNs generalforsamling i 1999 vedtok at 25. november skal markere Internasjonal dag for avskaffelse av vold mot kvinner.
Denne dagen skal rette søkelyset på vold mot kvinner som et globalt problem, og noe som finner sted i alle samfunn og kulturer. Vold mot kvinner er aldri en privatsak, men et samfunnsproblem som rammer millioner av kvinner og setter utviklingen av alle samfunn sterkt tilbake.
I 2008 lanserte FN kampanjen «UNITE to end violence against women» som skal øke folks kunnskap om vold mot kvinner og ikke minst samle politisk vilje og ressurser til å gjøre noe med problemet. Fra 25. november og 16 dager framover skaper kampanjen oppmerksomhet om hvor viktig det er med informasjon og finansiering til tiltak rettet mot dette omfattende problemet. Det mangler fortsatt i dag store pengesummer for å kunne gjennomføre det som er nødvendig for å stoppe volden.
Over 600 millioner kvinner bor i land hvor vold i hjemmet ikke er forbudt, og 35 prosent av alle kvinner i verden vil oppleve vold. I noen områder gjelder det imidlertid så mange som 7 av 10 kvinner.
I følge FN, skjer opptil 50 prosent av alle seksuelle overgrep mot jenter under 16 år. FNs bærekraftsmål 5, som handler om likestilling mellom kjønnene, jobber for å avskaffe alle former for vold mot jenter og kvinner innen 2030. Dette gjelder både i offentlig og privat sfære, og omfatter menneskehandel, utnytting og seksuell vold.
Hvordan står det til i vårt land, i vår landsdel eller i vår kommune? Alle kommuner skal ha et helhetlig arbeid mot vold i nære relasjoner og planarbeidet må være forankret og ikke minst følges opp.
Å være utsatt for vold kan føre til livslange forstyrrelser og mange uheldige konsekvenser. På denne måten utgjør vold en alvorlig utfordring for samfunnsdeltakelse og folkehelse. Å forebygge vold, og å avdekke og gi god hjelp til utsatte og utøvere, er derfor en sentral oppgave for offentlige myndigheter.
Kommunene er etter helse-og omsorgtjenesteloven (§3-3a) pliktige til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. Kommunene skal også sørge for et helhetlig krisesentertilbud etter krisesenterloven §1 og utsatte for vold i nære relasjoner skal få helhetlig oppfølging (§ 4). Dette skjer gjennom samordning av tjenester som blant annet består av et trygt og midlertidig botilbud, samtaletilbud (dagtilbud) og tilbud om oppfølging i reetableringsfasen.
Krisesentertilbudet er det viktigste hjelpetilbudet til utsatte for vold i nære relasjoner som trenger råd, veiledning og beskyttelse.
I Nordland er det 6 krisesentertilbud og ifølge statistikk fra BUFDIR, er hovedtrenden at det dessverre er en økning fra 2017 til 2018 i antall dagbrukere og dagbesøk, og også noen flere beboere og opphold.
Kjønnsbasert vold mot kvinner rammer kvinner i alle land og i alle samfunnslag. Volden utrykker og befester et strukturelt skjevt maktforhold mellom kvinner og menn og er i så måte et stor hinder for likestilling mellom kjønnene.
25.november minner oss på om at denne kampen ikke er over. Mye gjenstår, men la ikke det hindre oss i det videre arbeidet med å hjelpe kvinner som lever i frykt og med fysisk og psykisk vold som en del av hverdagen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags