«Vi tenker 100 år frem i tid» ytres enstemmig av Havnesjef Rune Arnøy, prosjektlederen for Nye Narvik Havn, Ragnar Krogstad samt Narvik Havns innleide konsulent, Snorre Navjord. Det høres forlokkende ut, men hvem definerer Narviks fremtid, er det spåmenn eller fagfolk? Hvem klarer det umulige, å se 100 år frem i tid?

Containertrafikk

Troa på containervolumer over Narvik Havn har ikke forandret seg de siste 20 år. Verden har forandret seg, men troa er den samme. Håkvik Havn dimensjoneres for å kunne håndtere 1 million containere som skal flyttes fra tog til båt. Båtanløp i containertrafikk er i dag ikke- eksisterende.

Jernbaneverket utarbeider planer for å øke container- uttrekket fra Narvikterminalen. Dette arbeidet har som definert mål å øke kapasiteten til 100 000 containere innen 2040. Dette inkluderer de 60- 70 000 containere som i dag går fra tog til vogntog.

Faglig analyse som er gjort med tanke på forventet containervolum fra Øst-Vest korridoren anslår mellom 200- og 300 000 containere. Dette tallet ble beregnet i en tid da det ikke fantes realiserte transportkorridorer mellom øst og vest. I dag finnes mellom 30 og 40 konkurrerende korridorer, noen ender i Tyskland, noen ender i England. Fagfolk innen logistikk er enstemmige i sin analyse, øst-vest passasjen kommer ikke til å bringe over 200 000 containere til Narvik, til det er konkurransen for stor.

Narvik Havn har i dag kapasitet for å håndtere 200 000 containere. Kapasiteten er ikke sprengt. Dersom behovet skulle øke vil vi kunne tilbakestille Narvikterminalen til en kapasitet på 350 000 containere ved å flytte noen ikke- havnetrengende bedrifter.

Lytter vi til spåmenn eller fagfolk når vi planlegger for 1 million containere i Håkvik?

Utvidelse av Narvikterminalen

I siste møte i plan- og næringskomiteen, ble Narvik Havns konsulent Snorre Navjord spurt om grunnforholdene i havnebassenget. Navjord er etter hva Håkvik Vel har forstått ikke geolog. På spørsmål om det er mulig å utvide Narvikterminalen uttalte Navjord at dette er urealistisk. Dette skyldtes dårlige grunnforhold og et leirelag som enkelte steder er over 50 meter dypt. Navjord påsto ikke at det var umulig, men det ville bli svært dyrt og teknisk komplisert.

I Håkvik er det ikke gjort grunnundersøkelser der ny havn er planlagt. De geologiske undersøkelser som er gjort i nærheten, viser at leiredybden til fast fjell er rundt 70 meter. Leiren er stedvis kvikk.

Om vi tolker Navjord rett er utfordringene noenlunde like for utfylling i Håkvik og ved Narvikterminalen. På bakgrunn av ukjente forhold i Håkvik og kjente forhold ved Narvikterminalen, hevder Navjord skriftlig at det vil være vesentlig enklere å fylle ut i Håkvik enn på Narvikterminalen.

Det er denne begrunnelsen som ligger til grunn for administrasjonens anbefaling til politikerne om at Narvikterminalen ikke kan utvides.

En vesentlig forskjell er dessuten at bebyggelsen i Håkvik stedvis står på kvikk leire, bebyggelsen på Fagernes står på fjell.

Kan politikerne akseptere at de bes stole på en «faglig» uttalelse som ikke kan kvalitetssikres, da data for å konkludere ikke eksisterer.

Da kostnadsoverslaget for Håkvik Havn er 13 milliarder kroner, bør kanskje ansvarlige politikere etterspørre en kvalitetssikret faglig vurdering av alternativer, som kan vise seg å være vesentlig rimeligere?

Næringsarealer

Håkvik Havns formål skal være å sikre fremtidig kapasitet for containerhåndtering, fremtidig kapasitet for mineralhåndtering, samt fremtidig næringsarealbehov. Havnesjefen har langt på vei innrømmet at containerterminalen er stor nok for containerhåndtering dersom den utnyttes som planlagt. Nytt mineralutskipningsanlegg trenger vi ikke med det første da Northland- anlegget har ledig kapasitet.

Når han i tillegg har forklart at jernbane og kaifront ikke er nødvendig i første fase, virker det ganske klart at det egentlige insentivet for havneplanene i Håkvik er at Narvik trenger generelle næringsarealer.

Vil staten bruke 13 milliarder på næringsarealer?

Kommuneadministrasjonen bekreftet under folkemøtet for noen dager siden at de ikke har gjort realismevurderinger i forhold til massebehov eller kostnad for Håkvik Havn. Rådmannen foreslår derfor Norges største havneprosjekt uten noen formening om hvordan vi skal finne nødvendig utfyllingsmasse, og uten noen formening om staten er villig til å satse skattepenger på prosjektet. Hva kommunens egenandel vil bli er følgelig heller ikke vurdert.

Det er høyst usannsynlig at staten vil dytte 13 milliarder inn i et prosjekt som har som hovedformål å skape nye næringsarealer for Narvik. For at staten skal bevilge penger må vi først bevise behovet for ny havn. Per i dag og så langt fagfolk innen logistikk kan se finnes ikke dette behovet.

Kan spådommer kvele oss?

Politikerne bes 2. februar om å vedta en arealplan som for næringsarealer har sin hovedsatsning i Håkvik. Disse næringsarealene er ikke realiserbare uten behovsaksept på nasjonalt nivå.

Evenes står foran en storstilt satsning. Aksen Harstad- Narvik vil blomstre. Harstad utvikler realiserbare næringsarealer samtidig som Narvik satser alt på et høyst usikkert kort.

Dobbeltspor på Ofotbanen vil kanskje fristille rundt 1 million kubikkmeter overskuddsmasse. Denne massen vil ikke kunne plasseres i Håkvik da fylkesmannen har sagt nei. Overskuddsmassen har i arealplanen ingen fornuftig plassering og vil uten politisk vilje til å se på realistiske alternativer etter all sannsynlighet bli liggende ubenyttet i deponi på fjellet.

Håkvik Vel har etterspurt realismevurderinger med tanke på Håkvik Havn. Til nå har vi blitt presentert for urealistiske drømmer uten tilstrekkelig form for utredninger. Dersom drømmer skal drive arealforvaltningen i kommunen, taper vi terreng til Harstad. Kanskje bør store næringsarealer identifiseres på Evenes-siden av byen, om Narvik i det hele tatt skal være med i konkurransen om arbeidsplasser som kommer i kjølvannet av satsningen på Evenes? I forbindelse med sykehusutredningen kritiseres det faktum at Hålogalandsbrua ikke tas med i betraktningen. I forbindelse med identifisering av næringsarealer kan det virke som denne generaltabben også gjøres administrativt i Narvik.

Håkvik Vel forstår at et politisk NEI til Håkvik Havn kan oppfattes som næringsfiendtlig. Vi frykter at dette argumentet vil medføre et politisk JA til en urealistisk og kvelende plan.

Et tverrpolitisk NEI vil tvinge kommuneadministrasjonen og Narvik Havn til å lete etter realiserbare arealer.

Har Narvik kommune virkelig råd til å satse fremtidens næringsutvikling på ett eneste urealistisk kort med et 100- års perspektiv? Ved å vedta forslaget til arealplan slik den nå foreligger, plasserer vi Narviks næringsfremtid på kanten av stupet. Mens vi har nok med å holde balansen mens vi venter på en gigantisk håndsrekning, kan vi oppleve å bli passert av andre som har valgt tryggere veier. Og får vi ikke denne urealistiske kostbare hjelpen som hanker oss inn på trygg grunn…..ja da bærer det utfor.