Vi er ganske nylig ferdige med en regionreform. Den endte som kjent med at noen veistubber skiftet eier, med påfølgende kiving om hvem som har vanskjøttet disse best. Ettersom den forrige regionreformen kokte sammen med kålen, er det på han igjen. Fylkeskommunene har frist til 1. desember med å avgi sine vedtak til staten. Men hvor er innbyggerinvolvering, informasjon og medvirkning? I så måte en stille reform.

Demokratireform

Da fylkeskommunen ble etablert i sin nåværende form midt på 70-tallet, var det en større demokratireform. Det var sterkt ønskelig å få store velferdsoppgaver under folkevalgt styring og kontroll. Høyre har i ettertid slått en solid spiker i kista til fylkeskommunen ved å gjøre sykehusene til statlige foretak. Demokratiaspektet er likevel fortsatt hele grunnlaget for fylkeskommunens eksistens. Det er trist å se at grunnlaget for etablering av fylkeskommunen, nemlig økt demokrati, er totalt fraværende i dagens debatt om regionreformen og om fylkeskommunens framtid.

Eliteprosess

En demokratisk organisasjon er selvsagt opptatt av råd fra oss den er til for: innbyggerne. Dette gjelder særlig før strategiske beslutninger om egen eksistens. Det er jo tross alt vi som har valgt dem. Selv kommunene er ikke funnet verdige til å gi råd om fylkeskommunens framtid. Vi ser en elitestyrt prosess hvor fylkesrådene har snakket sammen i det lukkede rom, totalt uten annen involvering.

Innbyggerne på sin side er måtelig interessert i hele reformen, og mange vet fortsatt ikke forskjell på Fylkesmann og fylkeskommune. Og det er kun vi som til daglig snubler i fylkesgrensen som er opptatt av den. Fylkeskommunen har to tunge lovpålagte oppgaver: videregående skole og samferdsel. De fleste av oss gir svarten i logo på bussen, bare den går. Til det trenger nordlendingene ikke en fylkeskommune.

Spørsmålet er, når fylkeskommunen gir blanke i innbyggerne, og innbyggerne gir blaffen i fylkeskommunen: Har da fylkeskommunen utspilt sin rolle? Den har i hvert fall sviktet sitt opprinnelige mandat.

Putinske øvelser

De siste dager har fylkesrådene i nord drevet Putinske øvelser i annektering av land. Det hele er rett og slett patetisk. Det er kun av interesse for oss med noe særegen humor, eller de med ambisjoner om å skrive bind II av «Vett og uvett».

Øvelsen er heller hvordan gi bedre velferdstjenester til oss nordlendinger, og fokusere på demokratiaspektet. I stedet observeres en kamp om hegemoni mellom de største byene i nord. Beklager Tromsø og Bodø, i vurdering av velferdstjenester til oss nordlendinger er dere totalt uinteressante.

Slår ut ungen med badevannet

Med den oppvasken som nå er i gang, risikerer fylkeskommunen å slå ut ungen med vaskevannet. Kanskje for godt.

Mitt klare råd er at om fylkeskommunen skal ha en framtid, så må den reetablere sitt samfunnsmandat som demokratisk organisasjon. Og det haster, faktisk.

Steinar Sørensen

Rådmann Evenes kommune