Nærmer vi oss politistaten?

Av
DEL

LeserbrevSIANs demonstrasjon i Kristiansand 16. november endte dramatisk, med vold mot demonstranter og en rekke pågripelser. Politiets handlemåte reiser viktige problemstillinger.

Da SIAN-leder Lars Thorsen tente på Koranen, trosset han politiets vilkår om at det ikke skulle være åpen ild under demonstrasjonen. Dagen før demonstrasjonen hadde politidirektør Benedicte Bjørnland utstedt en «operasjonsordre» til alle politidistrikter. Politidirektøren uttaler at «det handler om å gripe inn mot å brenne religiøse symboler i en setting hvor man fort kan gå over i å true, forhåne og fremme hat, forfølgelse og ringeakt overfor noen på grunn av deres religion eller livssyn, som er ordlyden i straffeloven». Bjørnland viser til PST som lenge har vært bekymret for at en koranbrenning utgjør en «triggerhendelse» for islamistiske «hevnangrep» (Filter Nyheter 20. november).

Frykter virkelig sikkerhetsmyndighetene at offentlig koranbrenning vil utløse islamistisk terror? Da gir det grunn til å spørre om PSTs siste trusselvurderinger har gitt et sannferdig bilde av dagens terrorsituasjon. Er allmennheten blitt informert om hvor stor den islamistiske terrorfaren egentlig er? Hvis bruk av ytrings- og demonstrasjonsfriheten må innskrenkes av hensyn til potensielle terrorangrep, har sikkerhetsmyndighetene i realiteten mistet kontrollen. Grunnlovsfestede rettigheter kan oppheves kun i en unntakstilstand, noe som meg bekjent ikke er blitt erklært. Politidirektørens ordre er oppsiktsvekkende.

Som flere profilerte jurister har påpekt, fremstår operasjonsordren som grunnlovsstridig idet den legger opp til forhåndssensur av ytringer. Politidirektøren føyer seg inn i rekken av myndighetspersoner – blant andre flere ordførere - som i møte med hardtslående islamkritikk avslører manglende respekt for Grunnloven.

Videre handler operasjonsordren om tolkning av straffeloven § 185. Politidirektøren hevder at «Det å skjende koranen vil kunne være, i en gitt kontekst, brudd på straffelovens § 185 om hatefulle ytringer». Som Bjørnland naturligvis er klar over, har koranbrenning aldri vært prøvd for retten. Agder-politiet har innledet en «undersøkelsessak» vedrørende koranbrenningen som mulig overtredelse av paragrafen. I utgangspunktet virker det usannsynlig at man kan bli straffet for å sette fyr på en religiøs tekst - på sitt eget eksemplar av en koran under en lovlig demonstrasjon. Blasfemiparagrafen er forlengst opphevet. Forbud mot «skjending av Koranen» tilhører et førmoderne rettsunivers. I all sin ufullkommenhet er § 185 i det minste ment å beskytte mennesker – ikke gjenstander eller ideer.

Kan likevel koranbrenning tenkes å være i strid med § 185? Jeg vil minne om at ordlyden i denne paragrafen, som blant annet beskytter religiøse minoriteter, er særdeles vag (og forarbeidene er lite klargjørende). Denne elastiske bestemmelsen kan muligens «strekkes» i påtalemyndighetens ønskede retning. Vi har allerede sett flere eksempler fra rettssystemet på at paragrafen har rammet rene meningsytringer av blasfemisk art; blant disse er utsagnet «Fordømrade svineri denne satans islam kulten» og flere av de islamkritiske ytringene SIAN-lederen nylig ble dømt for. Et slikt uklart straffebud gir betydelig rom for dommeres subjektive vurderinger og har ingen plass i et liberalt demokrati.

«Vi er ikke noe meningspoliti», bedyrer Bjørnland. Men det er nettopp et meningspoliti som har vokst frem de siste årene. Politiet har vist en usunn vitalitet i håndhevelsen av § 185. Det er politiet selv som ofte anmelder mulige brudd på paragrafen, til dels i form av rene meningsforbrytelser. Politiets såkalte nettpatrulje forteller at «det er ikke greit» å fremsette ytringer selv om de betraktes som lovlige, og politiet har «bekymringssamtaler» med personer som ytrer seg «på kanten av loven». Og politiets anonyme tipstjeneste om «diskriminerende eller hatefulle ytringer» oppfordrer i praksis til systematisk angiveri av medborgere.

Politiets iherdige bekjempelse av «hatefulle ytringer» bringer tankene hen til autoritære stater, kjennetegnet av forakt for individets frihet. Med den nye operasjonsordren kommer vi enda nærmere politistaten – og § 185 er et effektivt redskap for politiet til å kontrollere samfunnet.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags