Engelskmennene tok den til Europa som prydvekst, og derfra har den spredt seg utover – inn i Norge fra øst, fra Finland. Først kom den til Kåfjord utenfor Alta og så til Tromsø midt på 1800-tallet.

Sprer seg utover

På samme måte som den seiglivede hundekjeksen har den dessverre bredt seg utover landet, og finnes ikke bare lenger i Nord-Norge. Plantene er svært store og har lange blad som skaper skygge, og dermed fortrenger den naturlige forekommende arter, og bør utryddes. Den hører ikke hjemme i den norske floraen. Planten står på Artsdatabanken sin svarteliste over fremmede arter som utgjør en svært høy risiko for våre stedegne arter og naturtyper.

Helseskadelig er den også.

Skulle man være så uheldig å bli eksponert for plantesaften, så er grundig vask med såpe og vann anbefalt førstehjelp. Og så unngå direkte sollys i minst to døgn. Det kan utvikle seg til rødt, sviende utslett og også til væskefylte blemmer som etterlater arr eller pigmentendringer.

Enn så lenge er det sol. Noen palmedrap-tips går aldri ut på dato.

Noen steder dominerer den kulturlandskapet, og skal man bli kvitt den uønskede veksten som kan bli alt fra to til fem meter høy, er det kun rå makt som gjelder; fysisk håndmakt og en spade. Og arbeidshansker – for den symbolplanten fra Tromsø inneholder som nevnt plantesaft som kan gi kraftige utslett på naken hud. Kuttes røttene en 15–20 centimeter ned i jorda, er sjansen stor for at ugresset dør.

Send den til det hinsidige

En kort telefon til botaniker Marit Grønbech ved naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo bekrefter mistanken om at en advarsel mot ubudne gjesten er relevant, også om det har blitt sensommer og høst.

– Det er en fordel å gå til angrep tidlig, men så lenge man kan bli utsatt for plantesaften og sollys, er den farlig. Er den fortsatt i blomst, hindrer du spredning om den fjernes.

– Og vi vil gjerne ha den bort fra norsk flora enten det er vår sommer eller høst.

– Det har dog ingen hensikt å fjerne den for å hindre spredning hvis den allerede er i frø, da planten er toårig, og den frøbærende delen uansett vil dø, utdyper Grønbech.

– Fremmede planter og organismer vil vi ikke ha. De kan bli vanskelige å bli kvitt senere. Et eksempel er brunsneglen, en stor plage her sørpå. Den kom som «nissen på lasset» med importert tuja.

– Og veldig viktig: kast aldri plateavfall i naturen og send planteavfall fra svartelistede arter som kan inneholde frukter fra eller jordstengler til forbrenning.

Etaten Veg og park i Narvik kommune er seg også bevisst plagen og har en strategi for å fjerne planten fra kommunale og offentlige plasser og steder.

– Vi har som rutine å grave planten opp med roten, levere avfallet på gjenvinningsanlegget og heller gjerne salt i gropa der planten har grodd.