Den fjerde kampbataljonen bør legges til Bjerkvik

TILBAKE: I lagtidsplanen foreslår regjeringen at spesialstyrkene skal tilbake til Ramsund. Artikkelforfatteren vil også at det etableres en bataljon for Hæren, i Bjerkvik.

TILBAKE: I lagtidsplanen foreslår regjeringen at spesialstyrkene skal tilbake til Ramsund. Artikkelforfatteren vil også at det etableres en bataljon for Hæren, i Bjerkvik. Foto:

Av

​​​​​​​Bjerkvik er i norsk krigshistorie hellig grunn. Her har vi blødd, grått og kjempet. Det er likevel ikke av historiske årsaker Norge bør legge den fjerde kampbataljon til Bjerkvik. Vi bør gjøre det fordi det gir oss mest og best forsvar.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.VED KYSTEN: Bjerkvik binder indre Troms og kysten enda tettere sammen. Vi får mer forsvar for hver krone vi bruker, skriver Bjørn Tore Markussen. Bildet viser Soldater fra HV-16 på øvelse i Bjerkvik i 2010. (Foto: Forsvaret)

– Jeg melder meg på

I en tid hvor det sikkerhetspolitiske bildet er ubehagelig og uforutsigbart, er norsk forsvarspolitikk en øvelse for de få.

Et lite knippe rikspolitikere, offiserer og noen få ekspertstemmer fører den største og viktigste debatten om vår framtid. Om hvordan vi skal forsvare vårt demokrati.en

Jeg melder meg på i debatten. Jeg gjør det med å føre en forsvars- og sikkerhetspolitiske begrunnelse for at utvidelsen av Hæren bør gi en utvidelse av hærens kjerneområde i nord.

Norge: En miniputt

Stedet heter Bjerkvik – og hovedbegrunnelsen er vår evne til å ta imot den hjelp vi vil trenge om Russland noen gang skulle finne på å angripe oss.

Norge er i en militær kontekst en miniputt, men i geopolitikkens sfære et av klodens viktigste knutepunkter. Vi har verdens rikeste havområder. Vi er det nordlige krysningspunkt mellom USA, Europa, Russland og Kina. Vi har statsgrense mot et land som for få år siden angrep og krenket et annet nabolands suverenitet.

Derfor burde forsvarspolitikk være minst like viktig som helse- og samferdselspolitikk. Det burde være selve prestisjeområdet for våre rikspolitikere. Det burde debatteres heftig av våre ungdomspolitikere, og det burde være tema i norske middagsselskap.

Tar ansvar selv

Jeg synes vi alle bør bry oss mer om forsvaret av landet vårt. Jeg starter med å si at jeg har et ansvar selv: Jeg har ikke tatt del i det offentlige ordskifte. Jeg har ikke forsøkt å utvide kretsen som i det store fellesrommet diskuterer vår egen sikkerhet. Derfor denne kronikken.

Jeg er født og oppvokst i Salangen. Jeg har sett stridsvogner kjøre forbi mens vi spiste frokost. Vokst opp med allierte soldater som øvet i nord-norsk terreng og klima. Jeg avtjente min førstegangstjeneste, jeg gikk på krigsskolen, jeg var aktiv soldat i 10 år og jeg deltok på Sjefskurset på Forsvarets Høgskole i 2016.

Jeg brenner for at våre 60 forsvarsmilliarder skal brukes best mulig. I tillegg ønsker jeg at vi som samfunn skal betale enda litt mer i forsikringspremie for å ivareta forsvaret av våre grenser, vår suverenitet og frihet.

Kampbataljon til Bjerkvik

Penger er ikke nok. Vi må like mye spørre hvordan vi skal bruke disse pengene. Mitt konkrete bidrag til denne debatten er et forslag om å etablere en kampbataljon i Bjerkvik.

Dette vil bli den fjerde bataljonen i nord, og den er allerede tatt inn i forsvarssjefens fagmilitære råd og i regjeringens langtidsplan for forsvaret. Det er fint. Men jeg savner en debatt om hvordan vi kan få best mulig effekt av en slik bataljon.

Dessverre synes det å være uklart når den fjerde bataljonen faktisk skal etableres. Det synes i tillegg å være en slags vedtatt sannhet at den skal ligge i indre Troms. Det er uforståelig at vi ikke fører en forsvarspolitisk debatt om hvor en så stor og viktig kapasitet faktisk vil gjøre mest ut av seg.

Samfunnet bruker gjerne ti år på å krangle om hvor sykehuset skal ligge. Hvor en kampenhet som skal forsvare det viktigste vi har – friheten – skal etableres, får gå under radaren. I noen tilfeller kan slike lokaliseringer ende opp i tragiske lokaliseringsstrider mellom ulike ordførere. Mitt forslag handler null prosent om lokalpolitikk og 100 prosent om forsvarspolitikk,

Sikre alliert langgang

Det første spørsmålet vi bør stille er dette: Vil den fjerde bataljon i nord få best effekt ved at vi plasserer den vegg i vegg med hærens allerede etablerte kapasiteter i den indre del av Troms – eller skal vi legge den ut mot kysten. Min konklusjon er helt klart det siste.

Det er uforståelig at vi ikke fører en forsvarspolitisk debatt om hvor en så stor og viktig kapasitet faktisk vil gjøre mest ut av seg.

Det norske forsvar skal både gi oss nok utholdenhet til å stå imot et angrep på vårt territorium – og samtidig kunne ta mot NATO-forsterkninger. Uten det siste har neppe det første noen større mening. Bjerkvik, Evenes og området rundt vil være svært viktige områder i en slik operasjon.

Vi vil stå sterkt i indre Troms, men med spredning i aksen indre Troms-Ofoten vil vi redusere vår sårbarhet og kunne sikre alliert landgang .

Ofoten, sentral i 40 år

Norske landstyrker har som kjent mange oppgaver. Utfordringen fra Russland er den største. Den kan – gitt et dramatisk sikkerhetspolitisk skifte – komme i mange former, alt fra begrensede anslag til omfattende angrep som ledd i etableringen av bastionforsvaret.

Dette begrunner distribuert lokalisering, der kraften ligger i aksen Ofoten–Indre Troms. Konsentrasjon til Indre Troms alene gjør oss sårbare overfor Russlands kontroll- og nektelsesstrategier. Kombinasjonen av Indre Troms og Ofoten demper denne sårbarheten.

Amerikansk og alliert sjøstrategi sikter seg inn mot å kunne operere fremskutt med utvalgte plattformer. Ofoten med Vestfjorden utgjør det vesentligste forankringspunkt i nord i en slik strategi. Innsetting av allierte styrker understreker dette fokus ytterligere. Ofoten har hatt en sentral plass i disse planene i over 40 år. En fjerde bataljon med basis i Bjerkvik kan understøtte og sikre en slik innsetting.

Symboltung etablering

En fjerde manøverbataljon må gi strategisk og operativ merverdi som overskrider styrkens kampkraft i seg selv. Det må skje til en lavest mulig økonomisk kostnad og være politisk akseptabel. Alt dette oppnås best gjennom å plassere bataljonen i Bjerkvik.

Forsvarspolitikk handler også om samhandling. Samhandling mellom våre ulike våpengrener. I en slik sammenheng er Bjerkvik selve navet for operativ samhandling mellom landmakt (HV og Hæren), sjømakt (våre fregatter, ubåter og andre fartøy) og luftmakt (F35 og transportfly). Med en bataljon i Bjerkvik kan vi enda sterkere grad samvirke på tvers av forsvarsgrener som vi ikke har sett på 30 år.

Å bygge opp en ny bataljon vil bli kostbart. Da er det avgjørende viktig å se hen til steder hvor det finnes infrastruktur som kan benyttes. I Ofoten ble det bygget en omfattende infrastruktur gjennom den senere delen av den kalde krigen. Her gis det en mulighet til å bygge opp en ny avdeling som vil falle betydelig billigere enn å bygge nytt på andre aktuelle lokasjoner, som jeg innrømmer ved første tanke virker mere logisk da det allerede er høy militær aktivitet der.

Det ville i en historisk kontekst være symboltungt med en egen bataljon etablert på et av de viktigste landemerkene i norsk forsvarshistorie. Men dette ene poenger er ikke annet enn en bonus. Gevinsten ligger i at Bjerkvik binder indre Troms og kysten enda tettere sammen. Vi får mer forsvar for hver krone vi bruker. Det styrker også det norske forsvarspolitiske mantra: Å ta imot hjelp når det kreves.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags