Tilsvar til artikkel i Fremover 30.9.2022 angående Narvik Kommunes vedtak om hyttefelt på kvikkleire.

Vi vil starte med at vi ble forundret og opprørte når vi leste avisartikkelen i Fremover om reguleringsplanen for Saltvik hyttefelt.

Paul Rosenmeyer utalte noe som gjør oss utrygg på om politikerne er feilinformert – eller rett og slett ikke har satt seg inn i saken.

Før vi går videre vil vi slå fast et par punkter. Det er et faktum at det er et stort område med kvikkleire i hyttefeltet, noe utbygger/ tiltakshaver har dokumentert gjennom grunnboringer. Så det at Rosenmeyer utaler seg om at det er såkalt påstått kvikkleire er ikke korrekt.

Vi vil også komplettere det Paul Rosenmeyer sier, det er grunneier v/brødrene Ravn som er tiltakshaver/utbygger, de har engasjert Sweco til å utarbeide planforslag. Sweco har stått for grunnundersøkelser gjennom grunnboringer, og det er også Sweco som har utarbeidet den geotekniske rapporten. Da er ansvaret foreløpig plassert.

Historien siden oppstart

I 2016 ble hytteforeningens medlemmer kort informert om at det var planlagt en reguleringsplan med utvidelse for 10 hyttetomter. Det var ikke noen tegninger med i denne informasjonen, og det ble aldri holdt noen informasjonsmøte med oss hytteeiere i området. Basert på dette, sendte vi inn bekymringsmeldinger om grunnforholdene, da mange av medlemmene i hytteforeningen hadde stor erfaring om dette gjennom flere 10-år. Dette ble dessverre ikke lyttet til.

Etter hvert kom det et reguleringsforslag med tegninger - og da hadde det økt til 16 hytter og en masse naust rett i front på eksisterende hytter. Men det som fikk oss alle til å reagere var at det ikke var tatt hensyn til grunnforholdene. Det var på det tidspunktet heller ikke gjort vurderinger av grunnforholdene i planområdet. Kommunen stilte etter hvert krav til grunnundersøkelser som følge av mange merknader om dette - fra både hytteforeningen og de ulike medlemmene.

I den geotekniske rapporten utarbeidet av Sweco slås det fast at det er et stort område med kvikkleire i planområdet - og at den ligger med helling mot sjø med opp til hellingsgrad på 1 til 7. I rapporten mener utbygger at dette holdes på plass med en propp i sjøkanten. Hva som skjer hvis denne proppen svekkes, er ikke berørt i rapporten

Her er noen eksempler på vår erfaring med grunnforholdene;

En eksisterende hytte som er plassert på leirgrunn, og som var pælet ned i leiren, startet utglidning til sjø. Den flyttet seg ca 2 meter. Den er nå jekket opp og fundamentert på nytt. Hva som skjer når man nå skal etablere en vei rett på oversiden av denne vet vi ikke, men det er en stor risiko for at noe skjer. En annen hytte, opprinnelig bygd på leire, måtte jekkes opp og leiren fjernes for å fundamentere hytten på nytt på fjell. Dette grunnet mye bevegelse i leiren. Etter at ny fundamentering var gjort, har det vært leirras som havnet inn på terrassen. Hytteeier har derfor lagt opp en steinmur for å stabilisere for ytterlige ras. Til tross for dette er leiren i bevegelse. Det er nå planlagt en veg og 2 hytter på leirgrunnen rett ovenfor denne hytten, og her er det ikke noen propp som holder massene på plass. Med denne reguleringen er tryggheten borte.

I tillegg kommer flere andre hendelser når det gjelder ustabil grunn som også var nevnt i avisartikkelen. Blant annet at en gravemaskin holt på å forsvinne i leira – et stykke i overkant av det kartlagte kvikkleireområdet.

Det som er ekstra ille er at vi, som kjenner området og vet hvorledes ting er på stedet, verken blir spurt eller hørt. Vi er flere hytteeiere som har hatt hytter her hele vårt liv - og har veldig god kunnskap om de lokale forhold. Vi blir med andre ord overkjørt av mennesker som ikke har den kunnskapen.

Bygging av naust med tilførselsvei.

I I planområdets østre del er det regulert inn 6 naust på bløt leirgrunn som ligger i det som ble beskrevet som proppområdet. Når naustene er bygget er det godt tenkelig at de ulike eierne vil rydde fjæra for store steiner slik at de får egne støer. Da fjernes proppen som har vært der i alle år og leiren blir ustabil.

Det er ikke bestandig kart og terreng stemmer. Tiltakshavers tomtegrense går til ca. 1 meter fra storflo. Naustene skal ligge 1 meter fra tomtegrensen så det vil si at naustene må bygges slik at de står i sjøen ved flo sjø. Med hele Ofotfjorden rett på så kan man tenke seg til hvorledes dette går.

Skogens misjon for å holde leiren på plass

Det er en kjensgjerning at skog er positivt for å stabilisere kvikkleire. Reguleringsplanen tilsier at nye veier skal bygges derfor må skog fjernes - det samme skjer når nye hyttetomter skal ryddes. Dette vil ha en negativ effekt på stabiliteten i området. Når skogen allerede er i bevegelse og begynner å legge seg over, så er dette et kraftig varsel fra naturens side. Her snakker vi ikke om et enkelt tre men en stor teig som har gått i knestående, se bilde.

Avsluttende bemerkning

Det at Rosenmeyer (leder i planutvalget) påstår at vi som hytteeiere ikke vil ha flere hytter i vårt hyttefelt og at det er årsaken til våre protester er særdeles grovt. Vår bekymring er trygghet. Det at man overser at det er dokumentert kvikkleire i bevegelse er mildt sagt oppsiktsvekkende. Særlig med de siste års katastrofale leirras rundt om i landet.

Det er også oppsiktsvekkende at utbygger dokumenterer at det er kvikkleire i området og at formann i plankomiteen klarer å si den «påståtte» kvikkleiren. Dette gjør at vi mister tilliten til den saksbehandlingen som her har skjedd. Flere hytteeiere har påpekt mangler i kvikkleirerapporten. Mange har sendt inn merknader hvor man ber kommunen stille krav om at tiltakshaver utvider grunnundersøkelsene slik at hele kvikkleireområdet blir registrert. Hvorfor er ikke slik kartlegging et ufravikelig krav fra Narvik kommune v/byutvikling før man behandler Plansaken politisk?

Slik det er nå vet alle hytteeierne i Saltvik Hytteforening at det er områder med kvikkleire som ikke er med i rapporten. Hva når det bygges der?

Politikerne har nå fratatt oss den tryggheten vi som hytteeiere har i vårt hyttefelt.

Vi vil benytte anledningen til å gjøre politikerne oppmerksom på at det er kommunens ansvar at vi kan føle oss trygge. Vi vil ikke akseptere at kommunen løper fra det ansvaret.

Så da gjenstår det et spørsmål til de folkevalgte:

Hvem står ansvarlig hvis det kommer en utglidning eller ytterligere bevegelser i kvikkleiren som et resultat av kommunen har godkjent denne reguleringsplanen – og i verste fall med dødelig utfall? Vi forventer et offentlig svar fra Rosenmeyer og ordfører.