Gå til sidens hovedinnhold

Derfor kommer batterifabrikken til Narvik

Narvik har kastet seg inn i kampen om få være vertskap for batterifabrikken tre gigantselskap står bak. Det er gode grunner til å tro at vi kan lykkes.

UKESLUTT

Batteri er en viktig del av fremtiden: Batterifabrikker vil bidra til lavere utslipp og bygge opp ny industri, og på bare et par år har markedet for batterier doblet seg bare i Europa. I kjølvannet av en strategi om å øke batteriproduksjonen ligger det muligheter for å oppnå noe som også er en viktig del av det grønne skiftet: Skape nye arbeidsplasser. I Narvik kan vi få 2.000 av dem, om vi når opp i konkurransen om å få være vertskap for en ny batterifabrikk som Panasonic, Equinor og Hydro ønsker å etablere i Norge. Som ikke er så rart. Norge har naturgitte forutsetninger for å gjøre batteriproduksjon rimelig og effektivt. 82 kommuner hadde meldt seg på i konkurransen da fristen gikk ut 28. januar. Blant dem er også Narvik. Uten å kjenne godt til konkurrentene vil jeg hevde at Narvik har gode sjanser til å nå opp til finalerunden. Og det er det flere grunner til. Det er bare ett element som kan spenne bein på Narvik. Det kommer jeg tilbake til. La oss begynne med grunnene til at Narvik kommer til å nå opp.

Panasonic, Equinor og Hydro har som ett av kravene at vertskommunen har stort nok areal for en fabrikk. Narvik har plassen som trengs, og ett sted som er spilt inn som en mulig lokasjon for en batterifabrikk i Narvik er Hergot. Arealet er stort nok, og her kan man i tillegg koble fabrikken rett på nettet for kraft. Det betyr at man ikke trenger å bygge ut ny, dyr infrastruktur for å føre elektrisitet til fabrikken. Elektrisiteten er dessuten billigere her i nord, og kombinert med lavere arbeidsgiveravgift kan de tre selskapene som har gått sammen for å lykkes med batteriproduksjon spare et tresifret antall millioner kroner hvert eneste år sammenlignet med andre lokasjoner.

Les også

Frantzen: – En samlet region stiller sterkt

Det med rimelig kraft og tilgang på nok kraft er ikke et krav Panasonic, Hydro og Equinor har kommet på og satt opp helt fra ingenting. Det må være på plass for at det i det hele tatt skal være mulig å lykkes med battericelleproduksjon. Det, i tillegg til vann for å kjøle, er absolutte nødvendigheter for å kunne produsere én eneste battericelle. Kjølig klima og vann for nedkjøling har vi naturlig i Narvik. Vi må ikke jobbe for det, vi må ikke investere stort eller bruke mye for å drifte det – det er naturgitt og gir oss et forsprang.

Det samme gjelder logistikken. Narvik er den eneste byen i Nord-Norge som har havn, jernbane og flyplass rett i nærheten. Og ikke bare en hvilken som helst havn, jernbane eller flyplass. Narvik havn er Norges største havn målt i tonn gods som fraktes over havna hvert år. Havna og havnedirektør Rune Arnøy har over år bygget opp et betydelig internasjonalt nettverk og profesjonalisert de ansatte i Narvik havn når det kommer til å selge inn havna og godsfraktmulighetene over hele verden.

Narvik havn er også navet for en jernbanesatsing som nå har koblet Narvik på det asiatiske markedet. Nå går det elektriske, klimavennlige tog direkte fra Narvik havn til Xi'an i Kina- via Finland og Russland. I tillegg går togene ut i det europeiske markedet via Malmö og Oslo, direkte fra Narvik. Skipstrafikk og internasjonal godstrafikk på tog gir Narvik store fortrinn i konkurransen om å få batterifabrikken når det kommer til å få varer inn til fabrikken og ikke minst sluttproduktet ut til kundene. Rimelig og effektivt.

Les også

– Fikk en god velkomst blant de ansatte i havna

Til slutt har vi flyplassen i Evenes. Med fiskeflyene som nå går til London og Qatar har vi bevist at flyplassen kan håndtere store godsfly og nå hele verden direkte fra én og samme flyplass. Det blitt lettere å koble på annen gods når linjer allerede er etablert, og nettopp dette vil være et ekstra fortrinn for Narvik i konkurransen som nå er i gang.

Det eneste som altså kan spenne bein på Narvik er det Panasonic, Equinor og Hydro krever når det kommer til tilgang på arbeidskraft. I utlysningen skriver selskapene at de leter etter en lokasjon med «et befolkningsgrunnlag som kan sikre tilgang på cirka 2.000 faglærte operatører og personell med høyskole-/universitetsutdanning.» Kompetanse er ikke utfordringen for oss. Med et universitet i byen har vi både direkte og indirekte tilgang på den kompetansen som trengs, gjennom ansatte, studenter og det nettverket universitetet naturlig har. Det som er usikkerhetsmomentet er det som går på befolkningsgrunnlag. Dersom kravet er at befolkningsgrunnlaget allerede skal være der, har vi tapt. Hvis kravet er at det skal være nok mennesker på plass til at det skal være interessant nok å bo i regionen, har vi nok et fortrinn.

Det er bevist at vi kan få arbeidskraft hit, gjennom Forsvarets etablering på Evenes. I tillegg beviser nå Mo i Rana at man ikke må være en verdensmetropol for å være aktuelle. Da Freyr lyste ut stillinger til batterifabrikken som skal etableres i Mo i Rana, fikk de søkere fra hele verden. Med naturopplevelser i verdensklasse, universitet, nytt sykehus med behov for sykepleiere og byer og tettsteder i pendleravstand fra Narvik, går det ikke an å si at ikke 2.000 ansatte med familier ikke kan etablere seg i det som kommer til å bli fornybarhovedstaden i Nord-Norge. Kanskje i Norge?

Kommentarer til denne saken