Derfor skal du fortsette å kildesortere

GJENVUNNET: Dunkene som rulles ut til den nye avfallsløsningen er av gjenvunnet plast, skriver kommunikasjonsrådgiver i HRS, Marielle Eriksen.

GJENVUNNET: Dunkene som rulles ut til den nye avfallsløsningen er av gjenvunnet plast, skriver kommunikasjonsrådgiver i HRS, Marielle Eriksen.

Av
DEL

KommentarDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Denne uken har NRK og Folkeopplysningen satt søkelys på om kildesortering egentlig lønner seg. For lønner det seg egentlig å kildesortere, eller er det bortkastet tid og energi?

Avfall med forskjellig egenskaper

Avfall, logistikk og løsninger for gjenvinning eller forbrenning er kompliserte saker. Det er også fordi avfall og sammensetningen av avfall er komplisert.

For eksempel er ikke plast bare plast. Plast kommer i mange varianter, hvor hver type plast har egenskaper som gjør at de passer perfekt for sitt bruksområde. Plastemballasjen som er rundt maten man kjøper i butikken har egenskaper for å sikre god holdbarhet på matvarene. Plasten som er i støtfangeren på en bil, har imidlertid andre egenskaper. Sammensetningen i plasten avgjør hva vi i dag kan sortere og gjenvinne.

Dette er komplisert, og vi forventer ikke at våre innbyggere skal ha detaljkunnskap om de forskjellig type avfallstypene.

Norge er verstingen

Avfallsbransjen er en bransje i ekstremt store endringer. Det skjer mye og det skjer svært fort. EU har stilt krav om at i løpet av 2020 skal halvparten av alt avfall fra private, blir gjenvunnet til nye råvarer. Selv om Norge ikke er medlem av EU, rammes også vi av disse kravene. Det er kommunene i Norge som har kravene på seg, og de kommunale renovasjonsselskapene som har fått ansvaret til å finne bærekraftige løsninger for å nå både målet i år, men også de strenge målene som kommer.

I Folkeopplysningen var det særlig fokus på om det ville lønne seg energimessig å kildesortere eller å hente ut nye råvarer for å produsere nytt. Resultatet i Folkeopplysningen var at det lønte seg, med små marginer å kildesortere. Det er en side av saken, men kanskje ikke den mest kritiske grunnen for at vi skal kildesortere. Det er å ta vare på de ressursene vi har og holde de i omløp så lenge som mulig før de går til forbrenning.

Global Footprint Network ser på det totale forbruket av hvor mye råstoffer vi mennesker henter ut av naturen hvert år – og om dette er bærekraftig. Faktum er at slik vi holder på nå, har vi ikke bærekraftig utvikling. Verdens overforbrukdag regnes ut hvor lang tid jordkloden bruker på å produsere de nødvendige råvarene som vi henter ut opp mot hvor mye vi henter ut fra naturen. Helt siden 70-tallet har Global Footprint Network regnet ut at datoen for vårt overforbruk. Og datoen kommer stadig tidligere. I 2020 hadde vi på verdensbasis brukt opp årets forsyning av råstoffer 22. august. Det er tre uker senere enn i fjor. Mye antakelig grunnet corona-viruset. Global Footprint Network har regnet ut av vi i Norge er ekstremt flinke på overforbruk. For Norges del er ikke dagen for overforbruk den 22.august. Den er 18.april.

Skal vi ta vare på naturen og ressursene slik at våre barn og barnebarn kan nyte av de godene vi har, må vi ha fokus på resirkulering. Vi kan selvsagt si at teknologien og dagens løsninger ikke er de beste. Men her jobber bransjen og teknologien hardt og bedre løsninger er i utvikling. I mellomtiden kan vi ikke sitte å vente på bedre løsninger, men gjøre det vi kan i dag. Og så er vi klare for hva som kommer i morgen.

Etterspørsel og produsentansvar

Selv om vi ikke er klassens beste når det kommer til overforbruk, gjør vi allerede mye riktig i Norge idag. Men vi kan også bli bedre til å ta bedre vare på naturen vår. Men da må vi også ha fokus på det. Det nytter ikke å ha teknologien for å lage råvarer av avfall, dersom ikke produsenter etterspør gjenvunnet råvarer. Derfor må produsenter komme mer på banen. Og det ser vi at skjer.

Et konkret eksempel så har vi fått bygget en kantine på anlegget vårt på Djupvik. Stolene vi valgte å kjøpe inn i kantinen er produsert av en norsk produsent på Helgelandskysten. Stolene er produsert av gjenvunnet plast fra havbruksnæringen på Helgelandskysten.

Dunkene vi har kjøpt inn til alle våre innbyggere i forbindelse med ny avfallsløsning, er produsert av 95% gjenvunnet plast. Det er også fraktet på mest mulig miljøvennlig måte til Nord-Norge, for å sette så lite fotavtrykk som mulig på naturen. Dette var krav vi satte til produsenten vår.

Det dukker stadig opp produsenter som bruker gjenvunnet materiale i produksjonen. Blant annet er det kommet et nytt firma som produserer kommunale avfallsdunker som brukes i bybildet. Dunkene er produsert av gjenvunnet plast. I tillegg har den innebygd teknologi som viser og varsler når dunken begynner å nærme seg full. Dermed kan man legge opp en god og miljøvennlig logistikk for innhenting og tømming av dunker.

Flere klesprodusenter har også begynt å bruke gjenvunnet tekstiler i produksjonen sin. Og ikke minst har foregangspersoner som for eksempel Jenny Skavlan, Ingrid Bergtun og Ingrid Vik Lysne vist at gjenbruk og omsøm både er morsomt, trendy og miljøvennlig.

Det er du som har makten

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Og det fine med å være forbruker er at vi alle kan stille krav til produsentene. Markedskreftene rår, og dersom forbruker etterspør og velger bærekraftige løsninger – alt fra tannbørster til stoler av gjenvunnet plast, så vil teknologien utvikle seg og vi vil i større grad kunne utnytte ressursene våre riktig.

For å få til en bærekraftig løsning må vi alle stole på at de løsningene som gjøres er de beste for den tiden vi er i. Teknologien blir bedre og vi klarer å gjenvinne ennå mer, og da justerer også bransjen seg. Som forbruker – velg bærekraftig der du kan. Som avfallsselskap gjør vi det vi kan. Bransjen og produsentene gjør sitt. Og sammen skal vi klare å få en mer bærekraftig utvikling for våre barn og barnebarn.

Tusen takk for at du bryr deg!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken