Gå til sidens hovedinnhold

Det er nettopp det urørte som gjør vårt tilbud unikt her oppe

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Debatten rundt motorisert ferdsel i utmark i Narvik har rast den seneste tiden. I den forbindelse ønsker Tindeveglederne i Narvik å komme med en felles uttalelse. I Narvik er det syv fastboende Tindevegledere, Skiguider eller aspiranter. Det høres kanskje ikke så mye ut, men det er antageligvis Norges høyeste konsentrasjon av Tindevegledere nest etter Sogndal. En Tindevegleder er en fjellfører utdannet etter den høyeste internasjonale standarden IFMGA (international federation of mountain guides asssociation). Disse virker året rundt ved å kurse eller guide i fjellet på snø, is og klippe.

Hvorfor Narvik?

Kun en av oss er herfra opprinnelig, resten er tilflyttere. Felles for alle er oppdagelsen av et unikt potensial for fjellaktiviteter her i Ofot-regionen. Steinkvaliteten i Efjorden er i verdensklasse for klatring. De kystnære fjellene i Gratangen og Grovfjord får masse snø, og når kystklimaet blir for mildt har man fantastiske muligheter ved å dra litt inn i landet til en helt annen klimasone. I Storsteins- og Huinnarchokka-massivene finner man det kanskje mest høyalpine landskapet i Nord-Norge. En perle, enten det er på fjellski i dalene eller med alpine turski på toppene.

Men fremfor alt, et sted hvor man kan føle seg liten og ydmyk, langt borte fra infrastruktur, kun omgitt av disse tidløse gigantene.

Næring

Det dukker tidvis opp argumenter om at motorisert ferdsel i utmark kan generere arbeidsplasser. Men hva med de arbeidsplassene som allerede finnes og som avhenger av det urørte? For det er nettopp det urørte som gjør vårt tilbud unikt her oppe. «Alenefølelsen» man får inne blant fjellene. Ansvaret som følger. En sterk følelse av å ta egne avgjørelser og å håndtere konsekvensene av de valgene man tar. Bereiste fjellturister vet at dette ikke er en selvfølge. Autentiske opplevelser kan aldri replikeres og er derfor eksklusive. Dette er vår gullgruve, men naturkvalitetene er så skjøre. Det skal så lite til for å velte lasset, og det skjer hele tiden. Det bygges ut litt her, og litt der, og ingenting kommer mer usett en lydfourensning.

Skal Narvik fortsette satsningen på reiseliv, og samtidig fokusere på bolyst og trygge arbeidsplasser tilknyttet reiselivet behøves langsiktig tenking. Det innebærer å innse hva vi allerede har, og huske hvorfor vi la Stetinderklæringen til grunn for reiselivsnæringa i regionen. Potensialet for videreutvikling av næringer tilknyttet aktiviteter og ferdsel i urørt natur er stort. Og med det følger synergieffekter som overnattingsdøgn, gjester i restauranter og butikker med mer. Men hvis vi ikke lenger kan vise til uforstyrret natur så kan kundene våre faktisk like gjerne reise andre steder. Natur som er tilrettelagt slik at man kan observere den på trygg avstand, finnes det dessverre mer enn nok av. Aktiv deltagelse er vår måte, og den tidløse regelen om at du får tilbake alt ettersom hva du selv legger i det gjelder fremdeles.

Stillhet er en truet ressurs. Hvis vi velger å forurense fjellene våre med støy og det som følger med motorferdsel inne i naturen, så er det en avgjørelse som kan bli vanskelig å reversere. Og det vil være veldig uheldig for våre arbeidsplasser som i denne tiden er på vei fremover.

Vi er mange som ønsker å bruke tid i naturen. La oss forsøke å bevare den best mulig og ikke forringe hverandres opplevelser.

Med ønske om en snørik vinter.

Hilsen Tindeveglederne i Narvik.

Kommentarer til denne saken